– Å bosette flyktninger er noe av det viktigste Norge gjør nå. Aldri før har det kommet så mange flyktninger til Norge på så kort tid. I løpet av tre måneder har vi bosatt like mange som vi har bosatt gjennom de siste fire årene, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Libe Rieber-Mohn.  

På et felles pressemøte i dag presenterte IMDi og UDI oversikt over ankomster og bosetting av flyktninger. 

– 35 000 er det beste anslaget vi har, selv om det er stor usikkerhet knyttet til antallet, sier direktør i UDI Frode Forfang. 

Ukrainske flyktninger

Åtti prosent av alle flyktninger Norge har bosatt så langt i år, er fra Ukraina. Krigen i Ukraina har medført rekordstore ankomster av flyktninger på kort tid. Det har gjort det nødvendig med en forenkling av bosettingsprosessen.

De fleste flyktningene fra Ukraina kom til Norge i mars, april og mai. Flertallet av disse er kvinner og barn. Nå ligger antallet på 50–100 per dag. 

– Nå har vi systemene og rutinene på plass, slik at vi kan fortsette rask behandling av flyktninger som har kollektiv beskyttelse, sier Forfang.

I gjennomsnitt tar det en knapp måned fra UDI har fattet vedtak til de er bosatt. Til nå har flyktninger blitt bosatt i 308 kommuner. 

– Vi opplever enorm bosettingsvilje hos kommunene, og vi tar i bruk kommuner av alle størrelser og over hele landet for å bosette flyktninger raskt. Det er viktig at bosettingsviljen holdes oppe, sier Rieber-Mohn. 

Lovendring

I dag trer en midlertidig lovendring i kraft for å forenkle introduksjonsordningen for flyktninger fra Ukraina. Den største endringen er at flyktningene får rett, men ikke plikt, til introduksjonsprogram og opplæring i norsk. 

– Bosettingsoppgaven er ikke slutt når flyktningene har fått nøkkel til en leilighet i en kommune. De skal også ha en meningsfylt hverdag med opplæring og arbeid, sier Rieber-Mohn.