Olav Thon Stiftelsen annonserte årets priser: 42 millioner til forskning og undervisning

Prisene fra Olav Thon Stiftelsen deles ut for fjerde året på rad, og stiftelsen har med årets priser bidratt med 130 millioner kroner til medisinsk og naturvitenskapelig forskning og fremragende undervisning.

– Verdig vinner
Olav Thon, styreformann i stiftelsen, og professor Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, annonserte årets priser på Hotel Bristol i Oslo.

– Riitta Hari er en veldig verdig vinner av årets internasjonale forskningspris. Hun er en svært anerkjent forsker innen studier av menneskehjernen og har stått bak flere gjennombrudd på dette feltet, sier Olav Thon.

Professor emeritus Riitta Hari avla den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Helsinki i 1980. Hun har arbeidet ved Aalto-universitetet, der hun hadde stillingen som direktør for hjerneforskningsenheten, O. V. Lounasmaa-laboratoriet i tiden 1982–2016.

– En pioner
At elektriske strømmer skaper et magnetisk felt – at elektrisitet og magnetisme henger sammen – er grunnlaget for magnetencefalografi (MEG) – den teknikken som Riitta Hari har benyttet og utviklet i sin forskning.

– Siden tidlig på 1980-tallet har Hari vært en pioner til å bruke MEG til å kartlegge hjernens aktivitet. Ved hjelp av MEG har Riitta Hari gitt oss ny og fundamental innsikt i hvordan den menneskelige hjernen behandler signaler fra våre sanseorganer - fra hud, øye og øre. Hun har også gitt oss ny forståelse av hvordan muskler styres og kontrolleres av hjernen. Blant annet har hun vist at det området av menneskets hjernebark som styrer musklene, aktiveres når personen observerer bevegelser hos en annen person. Hari var den første som med noninvasive teknikker kartla de delene av menneskets hjernebark som behandler smerte, sier Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, professor i medisin og rektor ved Karolinska Institutet.

– Magnetencefalografien er helt ufarlig for pasientene og kan med en høy detaljrikdom gi innsikt i hjernens funksjon, både når det gjelder tid og anatomi, sier Ottersen.

Halv million til undervisere
Olav Thon Stiftelsen annonserte også fem nasjonale priser for fremragende undervisning, som gikk til to professorer ved Universitetet i Bergen og tre ved Universitetet i Oslo. Vinnerne får 500 000 kroner hver.

Stiftelsen støtter også tre nordiske forskningssamarbeid i medisin, med til sammen 30 millioner kroner.

I tillegg får tre nasjonale studentrelaterte forskningsprosjekter til sammen 4,4 millioner kroner over tre år.

Olav Thon Stiftelsens nasjonale priser for fremragende undervisning 2018 tildeles:

1. Professor Karl Inne Ugland, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
2. Professor Atle Rotevatn, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen
3. Professor Morten Hjorth-Jensen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
4. Professor Helge Drange, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
5. Professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Alle gis en pris på NOK 500 000,- hver.

Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin for 2018 tildeles følgende prosjekter:

1. Development of antibiotic resistance in bacterial biofilms
(Utvikling av antibiotika resistens i bakteriell biofilm)

Ansvarlig: Professor Dan I. Andersson, Universitetet i Uppsala, Sverige.
Partnere: Professor Hanne Ingmer, Universitetet i København, Danmark, professor Pål Jarle Johnsen, Universitetet i Tromsø, Norge.

Innvilget beløp: NOK 10 mill.

1. Discovering new therapeutic targets and drugs to combat AMR tuberculosis: proteomics characterization and drug screening of mycobacterium – infected macrophages (Oppdagelse av nye terapeutiske mål og legemidler for å bekjempe AMR-tuberkulose: karakterisering ved hjelp av proteomikk og legemiddelscreening av makrofager infisert med mykobakterier)

Ansvarlig: Professor Trude Helene Flo, NTNU, Norge.
Partnere: Ass. Professor Maria Lerm, Universitetet i Linköping, Sverige.

Innvilget beløp: NOK 10 mill. 

2. Born in the twilight of antibiotics: fighting antimicrobial resistance in preterm infants (Født i antibiotikaens tusmørke: bekjempelse av antimikrobiell resistens hos premature barn).

Ansvarlig: Professor Fernanda Petersen, Universitetet i Oslo, Norge.
Partnere: Professor Gorm Greisen, Universitetet i København, Danmark, professor Anders Håkansson, Universitetet i Lund, Sverige.

Innvilget beløp: NOK 10 mill.

Olav Thon Stiftelsen støtte til nasjonale studentrelaterte forskningsprosjekter for 2018 tildeles følgende:

1. Førsteamanuensis Marcos Danny Caballero, Fysisk institutt, Professor Anders Malthe-Sørenssen, Fysisk institutt, kontorsjef Sunniva Rose, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo for prosjektet Student-drevet forskning for bedre realfagsutdanning.

Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.

2. Professor Hilde Eide og professor II Anne Moen, Høyskolen i Sørøst-Norge for prosjektet Klinisk vurderingskompetanse – overføring av naturvitenskap til sykepleierens praksis.

Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.

3. Førsteamanuensis Steven Ray H. Wilson, Kjemisk institutt, professor Stefan Krauss, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo for prosjektet “Organ på chip” koblet til massespektrometri: Et effektivt verktøy for å utvikle og teste legemidler.

Prosjektet gis NOK 1,4 millioner over 3 år.

FAKTA OM RIITTA HARI OG HENNES FORSKNING

Professor emeritus Riitta Hari (født 1948 i Finland), avla den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Helsinki i 1980.

Historien bak prisen til Riitta Hari tar oss helt tilbake til 1820, da den danske fysikeren og kjemikeren Hans Christian Örsted ved en tilfeldighet oppdaget at elektriske strømmer danner et magnetfelt. Han hadde et kompass liggende på sin benk og oppdaget at kompassnålen beveget seg når han satte på en strøm i en strømkrets.

Magnetencefalografien utnytter nettopp det faktum at nervecellene i hjernen kommuniserer med hverandre ved hjelp av elektriske signaler. Dette tar oss tilbake til 1875 – da Richard Caton oppdaget elektriske signaler i hjernen hos kaniner og aper. I nesten 150 år har vi forstått at hjerneaktivitet viser seg som elektrisk aktivitet.

Men det var ikke før i 1972 at teknologien hadde utviklet seg så langt at man kunne utnytte det faktum at elektrisitet og magnetisme henger sammen og studere hjerneaktiviteten ved å måle det magnetiske feltet den danner. Daniel Cohens artikkel i Science i 1972 introduserte magnetencefalografi som en ny teknikk for å studere hjernens funksjon.

Ritta Hari har studert de elektriske strømmene som naturlig forekommer i hjernen ved hjelp av instrumenter – såkalte magnetometre - utviklet ved O. V. Lounasmaa-laboratoriet for lavtemperaturfysikk. Disse instrumentene må være svært følsomme for å kunne fange opp de meget svake strømmene som hjernens aktivitet genererer.

I den senere tid har Riitta Hari vært en pådriver for det vi kan kalle «to-personers nevrovitenskap» (two person neuroscience). I en sosial sammenheng fungerer vår hjerne sjelden «alene», men i et gjensidig samspill med hjernene til en eller flere personer i vår umiddelbare nærhet. Den nevrovitenskapelige basis for sosial interaksjon kan studeres ved å analysere hjerneaktiviteten til to personer som samhandler. Riitta Haris gruppe var en av de første (2012) til å kombinere MEG-enheter for samtidig registrering av hjerneaktiviteten hos to personer. Denne typen forskning åpner store muligheter og kobler klassisk nevrovitenskap til samfunnsvitenskapene.

I 2010 tildelte Finlands Akademi den prestisjetunge graden «medlem av vitenskapsakademiet» til Riitta Hari for hennes vitenskapelige prestasjoner. Finland har bare 12 livstidsmedlemmer av akademiet. Hun har også to æresdoktorgrader, og har mottatt en rekke internasjonale og nasjonale priser. Hun er medlem av flere vitenskapelige samfunn og akademier, deriblant National Academy of Sciences i USA.

Hari har deltatt aktivt i finske medier for å fremme betydningen av hjerneforskning i arbeidet med hørselssykdommer og andre lidelser.

Riitta Hari har publisert mer enn 300 artikler i vitenskapelige tidsskrifter og har fungert som medlem av redaksjonsrådet i åtte vitenskapelige tidsskrifter. Hun har veiledet flere doktorgradsstudenter, og er fremdeles meget aktiv i sin forskning.

Les mer om Olav Thon Stiftelsen her

Please find the English version of this press release attached below subtitle "Vedlegg - Dokumenter"

Read more about The Olav Thon Foundation here