Ingen jul uten julegrøt og riskrem

Desember er grøtmåneden fremfor noen
Ifølge en fersk undersøkelse spiser hele åtte av ti nordmenn julegrøt i løpet av desember måned. 25 % spiser grøten på selveste julaften.  –Det er imidlertid store forskjeller på grøtspisingen, avhengig av hvor i landet du bor, sier Ida Berg Hauge, direktør i Melk.no. Mens hele 41 % av vestlendingene spiser risgrøt på julaften, er det under hver femte (18 %) nordlending som gjør det samme.

Risgrøt har lange tradisjoner
–Allerede på 1300-tallet kom risgrynet til Norge, men folk flest begynte først å spise julegrøt rundt midten av 1800-tallet. Det var rikfolk som var tidligst ute med denne grøttypen, men etter hvert fikk også vanlige folk råd til å kose seg med risgrøt, både på lørdager og ikke minst til jul, sier Hauge. Det fine med risgrøt er at den passer til både små og store, er enkel å spise, lettvint å tilberede og melken inneholder mange gode næringsstoffer kroppen trenger hver dag. Og ikke minst smaker den jo utrolig godt!

Riskrem er jule-favorittdesserten
Av julegrøt kan man også lage riskrem, som er den desidert mest populære desserten på julaften. Hele 45 % av oss foretrekker denne fremfor andre populære desserter som multekrem, karamellpudding, is/iskake og fruktsalat. Det er spesielt på sørlandet at riskremen står sterkt. Her er det hele 56 % som må ha riskrem til dessert på julaften, godt fulgt av østlendinger (49 %) og folk på vestlandet (48 %). Nordlendinger (39 %) og trønderne er 34 % spiser riskrem i noe mindre grad, de foretrekker multekrem. Dette henger naturlig sammen med at de har bedre tilgang på multer, sier Berg Hauge.

Mandel i grøten
Tradisjonen med mandel i grøten eller riskremen er gammel. Den skal ha oppstått som følge av en gammel lek der en bønne ble gjemt i en pudding, ifølge Geir Thomas Risåsen, som er julekonservator ved Norsk Folkemuseum. Den som fant bønnen, ble «kong bønne» og fikk lov å finne opp navn på de andre. Denne skikken oppsto på 1500-tallet, og den tradisjonelle mandelen i grøten er nå utbredt i hele Norden. Besøker du en av de tre nordiske kongefamiliene julaften formiddag, vil du bli servert julegrøt med mandel, og den som finner mandelen får en liten gave, akkurat som hos oss andre.

Tre av fire (73 %) av dem som spiser grøt eller riskrem på julaften, pleier å ha mandel i den. Og da bør det helst vanke premier. Her holder også tradisjonen seg godt, hele 7 av 10 (71 %) har marsipangris som premie, mens sjokolade (twist, konfekt o.l.) kommer på andre plass med bare 17 %. Av andre premier kan vi nevne «godis», leker, spill, opplevelser, penger, Flax-lodd og vinflasker.

Grøt til nissen
Fjøsnissen må ikke forveksles med det vi i dag forbinder med julenissen, som stammer fra St. Nikolaus som levde i Tyrkia på 300-tallet. Vår fjøsnisse er en gammel skikkelse fra flere tusen år tilbake, men det var først på begynnelsen av 1800-tallet at han fikk den formen han har i dag, en snill liten fyr med nisselue og skjegg som elsker grøt og gir gaver til barna. Før den tid var han både en husvette man dyrket, en gårdsbeskytter, en som tok hevn hvis ikke reglene på gården ble fulgt og en fyr man ofret til for å hedre slekten og gården. Fra 1800-tallet vokste fjøsnissen og St. Nikolaus (i dag mest kjent som Santa Claus) sammen til én og samme figur – som vi i dag kjenner som julenissen, ifølge Store norske juleboka (Kagge forlag). Lenge var det tradisjon å sette ut grøt til nissen, men i dag er ikke dette så vanlig lengre, i hvert fall ikke i byene.

Her finner du tips og inspirasjon til jul:
https://www.melk.no/Oppskrifter/Temaer-og-anledninger/Jul

Fakta om undersøkelsen:
Det ble utført en landsrepresentativ undersøkelse i uke 47 og 48 av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) med 1000 respondenter.