Lærerikt elevprosjekt på Kongsberg

Av Guro Waksvik
– Den største utfordringen var å ta mål. Speilene er veldig forskjellige i form og størrelse. Vi brukte nok lengre tid enn vi hadde trodd. Men å rive ned de knuste speilene var lettere enn vi hadde forutsett, så det gikk opp i opp, seir Kvelland.
Kvelland er en av 12 elever som nylig har avlevert den teoretiske fagpprøven. Sensuren faller i januar, men er ikke engstelig.
– Jeg er veldig fornøyd med opplæringen jeg har fått på Kongsberg. Jeg mistet aldri motivasjonen til å stå på. Tiden gikk så fort. Det var et flott år.
Kvelland valgte først å bli tømrer, men etter to års erfaring hadde han fått nok. Da han fikk tilbud om å begynne som lærling hos Glassløsninger AS i Stavanger, takket han ja.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, og har ikke angret et sekund. Jeg stortrives, slår Kvelland fast.
Han har allerede skrevet kontrakt med bedriften, og skal avlegge fagprøven i løpet av 2018.

Et landemerke ved Lågen
Speilkirken har vært et spesielt prosjekt, både for skolen og Kongsberg by. I forbindelse med en messe med tema «Fra sølv til hi tec» ved millenniumskiftet, fikk skolen i oppdrag å bygge et kirkebygg kledd i speil. Oppdraget ble utført i samarbeid med to andre linjer på skolen. Teknikk og industriell produksjon tok seg av selve konstruksjonen, mens bygg- og anleggsteknikk kledde bygningskroppen med plater.
– Vi dekket platene med speil, og fikk all oppmerksomheten. Ingen så det bakenforliggende arbeidet, forteller faglærer Geir Bakken.
Speilkirken ligger like ved Bergverksmuseet, og er blitt et landemerke ved Lågen. Etter planen skulle bygget stå i tre måneder. Men arbeidet som ble gjort var så solid at det skulle gå 17 år før tiden var moden for grundig rehabilitering.
– Kongsberg kommune har tatt på seg eieransvaret, og henvendte seg til skolen. Vi bestemt oss for å ta det som et elevprosjekt. Det var et artig oppdrag, selv om jobben i seg selv var både og. Skjære løs knuste speilbiter fra finér, er en trasig jobb. Skjære til nytt, lime og fuge er adskillig artigere, slår Bakken fast.
Prosjektleder Kvelland koordinerte prosessen. Han skaffet stillas og sørget for at driften ble gjennomført etter planen.
– Resultatet ble veldig bra. Vi er fornøyde. Det som skapte utfordringer var været. Det var vått i her i høst. Lime og fuge i regnet er umulig. Vi måtte snu oss rundt så snart været tillot det. Prosjektet varte noe lenger enn planlagt, men med forståelsesfulle samarbeidspartnere gikk det greit, forteller Bakken.

Motiverte elever
Årets kull på Glassfagsenteret har vært Håvard Røen Bruvik (Fasade og Byggservice AS, Bergen), Stian Elverhøi (Noractor AS, Sørumsand), Trond Mulen Hetland (Holvik Glass AS, Førde), Arvid Holschbakk (Haugens Glasservice AS, Asker), Fredrik Brodal Homnes (Glassmaker´n AS, Trondheim), Ronny Johansen (Oslo Glass og Vindu AS), Sverre Jonsson (Glasmester Appelbom, Tromsø), Vebjørn Kvelland (Glassløsninger AS, Hundvåg), Simen Olsen (Gjøvik Glasservice AS), Adisorn Sitthisak (R Daaland AS), Robert Skovly (Østlandske Fasadeteknikk AS), Kristoffer Helmvik Sæle (Glassmester Dysthe AS, Sandefjord) og Espen Sønderbye (Høybråten Glasservice AS)
– Det var en fin og motivert gjeng å jobbe med. Snittalderen var på 22 år, mot normalt 18, forteller Bakken.
I januar begynner et nytt kull. Per i dag er det 11 påmeldte elever, de aller fleste rett fra VG1. For å få økonomisk balanse bør klassen ha minst 12 elever, men det er gitt klarsignal for oppstart.
– Utfordringen i glassbransjen er å få unge til å velge glass rett etter VG1. I klassen vi hadde nå var det kun to som kom rett fra videregående. Flere hadde forsøkt andre ting først. I 2018 blir det motsatt. Jeg tror det er et resultat av god rekrutteringsjobb.
I årets kull var det elever fra hele landet. I 2018-kullet kommer de fleste fra Østlandet. Kanskje det gjenspeiler at rekrutteringsarbeider i regionen har vært spesielt god. 9 av 11 elever kommer via Opplæringskontoret i Vestfold.
– Skolen har holdt på i mer enn 10 år med 100 prosent gjennomføring. Det er unikt. Frafall- og strykprosenten i yrkesfag generelt er stor. Det tyder på at vi gjør noe riktig her på Kongsberg. Var det trasig her, hadde flere ramlet ut. Vi tilbyr noe meningsfullt, og elevene trives.
Skolen har et godt samarbeid med Glass og Fasadeforeningen, både i form av økonomisk støtte og gode foredragsholdere.

Etterlyser forutsigbar finansiering
Et hjertesukk han han imidlertid. Finansieringen er en tilbakevendende problematikk.
– Vi vet ikke fra år til år om vi får nok elever. Det er slitsomt. Skolen er landsdekkende. Vi bør få en grunnfinansiering i bunn.
Stykkprisfinansieringen følger elevene, og er avhengig av at bedrifter fra alle fylkeskommunene velger å sende elever til Kongsberg. Bakken etterlyser en sentral ordning som gjør skolens finansiering mer forutsigbar
– Vi tilbyr landets eneste organiserte opplæringstilbud innen glassfag, og er i praksis et nasjonalt og regionalt kompetansesenter, understreker Bakken.
LES OGSÅ: Oppstart for lærlinger i januar 2018.

Fakta
Yrkestittel for håndverkere med fagbrev i glass- og fasadebransjen er glassfagarbeider. Faget har stor spennvidde, og en glassfagarbeider kan jobbe i mange typer bedrifter innen håndverk, industri, og produksjon samt montasjefirmaer for fasade-, vindus- og dørpartier. Bilglassverksteder som har som spesialfelt å montere ruter i kjøretøyer og transportmidler er også en viktig del av fagutdanningen
For å sikre rekruttering til glassfaget gjennomfører Glass og Fasadeforeningen opplæring i Glassfaget i samarbeid med Kongsberg videregående skole (KOVS).
Alternativet til å gjennomføre opplæringen gjennom Glassfagsenteret er at lærlinger får praktisk opplæring og utfører praktisk prøve i bedrift. Kandidatene må deretter forberede seg til å gjennomføre den teoretiske eksamen som privatist.
Siste gjeldende statistikk viser at strykprosenten blant lærlingene som tar den teoretiske prøven som privatist er svært høy, mens det for kandidatene som gjennomfører utdanningen via foreningens program har en strykprosent tilnærmet lik null.

Kongsberg videregående skole – Glassfagsenteret
Lærlingskolen i «Glassfaget» ble etablert i 1988, og har gjennom mange år opparbeidet en betydelig kompetanse i hele «Glassfagets» bredde. Målet for skolen er å være et nøytralt skole- og kurssenter for «Glassfaget» på landsbasis. Glassfagsenteret drives av Kongsberg videregående skole i samarbeid med Glass og Fasadeforeningen.
Skolen tilbyr hybelhus i Saggrenda som overnattingssted for elevene. I dette tilbudet er det inkludert 4 måltider om dagen.

Godkjent lærebedrift
En godkjent lærebedrift må kunne gi opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanene, og ha en faglig leder som er utdannet, og som har ansvaret for opplæringen.
For en lærebedrift i glassfaget betyr det at man må ha en allsidig faglig produksjon, og en faglig leder med fag- eller svennebrev, eller 6 års allsidig praksis i faget.
OKH Vestfold foretar godkjenning av samarbeidsbedriftene.

Mer informasjon her.