Lakselusen kan øke sin toleranse for ferskvann og det kan påvirke sjøørret og røye

– Mattilsynet har tatt initiativ overfor Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet for å få en avklaring om ferskvannsbehandling fortsatt skal tillates i oppdrettsnæringen eller om denne behandlingsmetoden skal reguleres, sier Elisabeth Wilmann, direktør for fisk og sjømat i Mattilsynet.

Ferskvannsbehandling mot lakselus og andre parasitter (AGD) har økt i omfang og er vanlig i norsk oppdrett. Mattilsynet bestilte derfor i 2015 en risikovurdering av risikoen for at lakselusen kunne utvikle økt toleranse for ferskvann som følge av behandlingene.

Konklusjonen fra risikovurderingen Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Bergen/SLRC samarbeidet om kan oppsummeres i to hovedpunkter:

• Bruk av ferskvann gir økt sannsynlighet for lakselus med endret toleranse for ferskvann
• Lakselus kan sannsynligvis ikke komme til å reprodusere i ferskvann

– Det betyr at det ikke er grunn til å bekymre seg for at lakselusen skal kunne etablere seg og reprodusere i norske vassdrag, elver og innsjøer sier direktør for fiske og sjømat Elisabeth Wilmann. Det er imidlertid mer sannsynlig at seleksjon gjennom økt bruk av ferskvannsbehandling kan endre toleransen i populasjonen slik at flere lakselus vil tåle lavere saltholdighet over lengre tid.  

Mattilsynet bestilte derfor en ny vurdering av sannsynlighet for økt toleranse av ferskvann for viltlevende arter. Vurderingene utført av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen/SLRC tilsier at:

• Det er sannsynlig at seleksjon gjennom økt bruk av ferskvannsbehandlinger kan endre toleransen i populasjonen slik at flere lakselus vil tåle lavere saltholdighet over lengre tid. Dette vil kunne føre til:
  • Økt smittepress i form av større områder i fjorden med lakseluslarver kan føre til redusert næringstilgang og høyere lusepåslag for viltlevende ørret og røye. Det kan gi negativ populasjonseffekt for disse artene dersom problemet blir stort nok. Risikoen er mindre for utvandrende laks, men effekten er negativ også for denne arten.
  • Redusert mulighet for avlusing ved periodevis opphold i vann med lav saltholdighet

Les vurderingen fra Havforskningsinstituttet m.fl.

Behov for avklaring

– Vi må sammen med departementet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet diskutere hva dette betyr, hvor risikonivået skal ligge og avklare om ferskvannsbehandling fortsatt skal tillates eller om bruken bør reguleres ytterligere, sier Wilmann. 

Inntil videre – følg terapianbefalingene for ferskvannsbehandling

Inntil en avklaring om ferskvannsbehandling er på plass, anbefaler Mattilsynet at Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen /SLRC sine foreløpige anbefalinger følges:

• Ferskvannsbehandling må kun brukes i rotasjon med andre behandlingsmetoder.
• Det anses uforsvarlig å bruke metoden på etterfølgende generasjoner av lakselus.  Metoden anbefales ikke brukt mer enn to ganger per år (behandlinger mot AGD og lus til sammen)
• Ferskvann mot lakselus brukes tidlig i infeksjonsforløpet da toleransen er lavest i de tidlige stadier.

Behandling med ferskvann forutsetter at nyutviklete følsomhetstester for lakselus, tas aktivt i bruk, og at all behandling i produksjonsområdet stanses ved tegn til økt toleranse for ferskvann.