Snømengder i Norge per 3. april 2017 - påskeutsiktene

Østlandet:

I Oslomarka har det blitt vår, her er kanskje småsko/gummistøvler best egnet fottøy, men det er klart; entusiastene klarer alltids å finne snøen – om de så må jogge litt først.  

I deler av den Østafjellske fjellheimen har vi fulgt antall plussgrader og antall dager igjen til påske med argusøyne. Blir det nok snø igjen til påske? Svaret er at om man bare kommer høyt nok, langt nok vest eller kanskje til og med langt nok nordøst, så er skiføret reddet.

I Jotunheimen er det for eksempel stort sett som normalt med snø, og over mot Strynefjellet, Reinheimen og Dovre er det heller slett ikke så verst. Med 50 % mer snø enn vanlig bør skiføret også være sikret i fjellområdene helt nord i Hedmark. 

1000 meter over havet er det i gjennomsnitt 50-60 cm snø i Hedmark og Telemark, 40 cm snø i Oppland og skarve 15 cm i tilsvarende høyde i Buskerud.

Sørlandet:

Mange på Sørlandet forbinder påsken med kystliv og båtpuss, men for de som legger turen til fjells kan fjellområdene skryte av «nesten som normalt» med snø. I Aust-Agder er det i gjennomsnitt  130 cm snø i 1000 meters høyde, og på de toppene som ligger over 1000 meter over havet i Vest-Agder er det i gjennomsnitt 180 cm.

Snøstasjonen vår på Breidvatn nord for Hovden (890 moh) kan skryte av 115 cm snø og er nok ganske representativ for snøforholdene i denne høyden. 

Vestlandet:

I lavlandet på Vestlandet har mildværet tæret på snøen den siste tiden. Tidvis har det regnet og vært mildvær selv høyt til fjells. Observatørene våre melder mandag om våt, men ikke råtten snø alle steder – noe som for så vidt er godt nytt for påskeføret. På vår snøstasjon i Vetlebotn i Myrkdalen er det nå fremdeles 120 cm snø trass i at denne stasjonen «bare» ligger 700 moh. 

Snøkartene på seNorge mener at snøgrensen går rundt 400-500 moh., og i gjennomsnitt for fylkene sett under ett kan det sikkert være riktig, men snøgrensen går garantert høyere ved kysten enn inne i landet, og i sør- og vestvendt terreng går snøgrensen høyere enn i nord- og østvendt terreng.

I gjennomsnitt er det rundt 200 cm snø i 1000 meters høyde i fjellet på Vestlandet, men det er store variasjoner og en kan helt sikkert finne både barmark og flere meter snø selv i høyfjellet. Uansett skulle vestlendingene stort sett være sikret påskesnø.

Trøndelag:

I lavlandet i Trøndelag er det bedre føre for småsko og sykkel enn for ski. I Bymarka er nok skiføret for de spesielt interesserte. I høyden, det vil si over 600 -800 meter over havet er det mer snø enn vanlig, mens det er mindre snø enn vanlig lavere enn dette. Det er særlig grensetraktene mot Sverige hvor det er mer snø enn vanlig, så Røros, Sylane, Lierne og opp mot Børgefjell er heite, for ikke å si «kalde» tips for ski-påsken.

I 1000 meters høyde ligger det i gjennomsnitt 110 cm snø i Sør-Trøndelag og 190 cm i Nord-Trøndelag.

Nord-Norge:

De som vil ha mest snø bør ta turen nordover. Stort sett i hele Troms og Finnmark er det mer snø enn vanlig. Og om det normalt pleier å være 90 cm i 500 meters høyde i Troms er det nå 150 cm. Flere av MET sine målestasjoner i Troms kan skillte med mye snø, både Sjufjellet i Tamokdalen og Lyngen-Gjerdvassbu har nesten tre meter snø! Våre snøstasjoner på Øverbygd i Målselv, Lappsetra øst for Mo i Rana og Øvre Leirbotn utenfor Alta bekrefter også at det er mye snø i disse områdene, så i påsken er i allefall skiføret sikret i disse områdene.

I gjennomsnitt er det rundt 150 cm snø i 500 meters høyde i Nordland og Troms, og om en skulle finne seg topper over 1000 moh er det i gjennomsnitt 260 cm snø i denne høyden i Nordland og 160 cm i denne høyden i Troms. I Finnmark er det få topper på 1000 moh, men i 500 meters høyde er det i gjennomsnitt 100 cm snø.

Pressekontakt:

Heidi Bache Stranden, hydrolog, mobil: 928 21 821

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Før du legger ut på tur - gjør det til en vane å sjekke snøskredvarslene og isvarslene på varsom.no! Og trenger du å lære mer  - sjekk snøskred- eller isskolen på samme nettside.

Bakgrunnsdata for snørapporten finner du som snøkart på senorge.no, data fra målestasjoner finner du både på senorge og på sildre.nve.no og yr.no.