Pensjonistene taper

Inflasjonen nærmer seg 4%, men pensjonen fra de fleste forsikringsselskapene ikke stiger i det hele tatt. Alderspensjonen fra folketrygden stiger kun 2%.

Samtidig gir bankinnskuddene negative realrenter, mens sydenturene blir dyrere som følge av svekket kronekurs.

Boligverdiene øker i selvangivelsen og eiendomsskattene går opp. Det er negative kinderegg.

Pensjonene
Etter pensjonsreformen skal pensjonene fra NAV økes i takt med lønnsveksten og ikke inflasjonen. Lønnsveksten skal så reduseres med et fradrag på 0,75%. Når lønnsveksten blir lav, det beregnes fradrag, og inflasjonen øker, blir det tap og reallønnsnedgang.

Pensjonene fra arbeidsforhold kan også utvikle seg negativt. Mange med private pensjoner får ikke økning i det hele tatt. Her klarer ikke forsikringsselskapene å gi avkastning på grunn av de lave rentene. Prinsippet er her at forsikringsselskapene har en kapital som skal dekke utbetalingene. Kundene har krav på å få utbetalt avkastningen som overstiger ca. 3,5% i form av en årlig økning i pensjonene. Når avkastningen på reservekapitalen nå blir lav, er det ikke grunnlag for å øke pensjonene. Pensjonister med private pensjonsordninger har vært vant med at pensjonene har steget, gjerne med mer enn inflasjonen. Nå blir det en annen dans. (Stats- og kommunepensjoner følger samme prinsipp som folketrygden (NAV))

For et pensjonistektepar med 230.000 hver i pensjon fra folketrygden og 70.000 fra private pensjoner, kan det bli reallønnsnedgang på ca. 2,5% eller 15.000 på årsbasis. Det er ikke usannsynlig at dette vil fortsette med noenlunde tilsvarende år for år.

Bankinnskuddene
Pensjonister har gjerne penger på konto, 500.000 er ikke uvanlig. Med 1% rente, 25% skatt på renteinntekten og 0,7% formuesskatt, blir nettoavkastning temmelig nær null. Med 4% inflasjon, blir det årlige tapet i kjøpekraft tilsvarende inflasjonen, dvs. ca. kr. 20.000.

Sydenturene
Euroen har de siste årene steget fra 7,5 kroner til over 9 kroner i løpet av 3 år. Med 2 sydenturer i året som gjerne kostet 20.000 hver gang for et ektepar, har prisene nå gått opp med ca. 8.000 i løpet av 3 år.Bare det siste året har stigningen vært ca. 4.000.

Summa summarum
Totalt vil et pensjonistektepar ha fått en reallønnsnedgang i løpet av et år på ca. 40.000 kroner. Hvis vi ser på utviklingen for et enkelt år, er det kanskje ikke så ille, men det vil kunne bli nye tap for hvert år som går. Hvis trenden fortsetter går det ikke mer enn vel et par års tid før et pensjonistektepar har ca. kr. 100.000 i dårligere økonomi enn i 2015. Det er en ganske dramatisk forverring av økonomien.

Boligene har steget i verdi, men det er en form for bedring som pensjonistene i liten grad nyter godt av i det daglige. Det vil det være arvingene som nyter godt av….

Mens ungdommene nyter godt av lav boliglånsrente og kraftig økning i sin boligformue som er høyt belånt, får pensjonistene ikke samme gearingeffekt fordi de er gjeldfrie og har generelt rimeligere boliger. De har likevel merket den økte ligningsverdien i selvangivelsen med tilhørende økt formuesskatt. Ungdommene betaler vanligvis ikke formuesskatt på samme måte fordi de har høyere gjeld enn boligformue.

Lavrenteregimet har vinnere og tapere. Taperne er helt klart pensjonistene som vil få reallønnsnedgang i pensjonene og redusert verdi på bankinnskuddene.

Det skjer en massiv formuesoverføring fra den eldre generasjon til ungdommen som følge av den internasjonale lavrentepolitikken. Når det nå ser ut til at inflasjonen tar seg opp, blir effektene større. Pensjonistene må kanskje stramme inn og prioritere: Skal de kutte en sydentur eller redusere på julegavene?