Ta høy aksjerisiko i innskuddspensjonen

Fripoliser er en renteplassering med ca. 3,5% avkastning. Den vil utgjøre en stor del av pensjonskapitalen. Derfor bør fripolisen inngå som en del av pensjonskapitalen når aksjeandelen i den nye ordningen skal vurderes. Hvis ikke, kan man tape flere hundre tusen kroner i pensjonssparing.

En arbeidstaker i 50-årene hvor bedriften bytter pensjonsordning har ofte en fripolise som er verdt flere hundre tusen kroner. Den gjennomsnittlige arbeidstaker er gjerne en forsiktig person som ikke ønsker å ta risiko. Forsikringsselskapene har informasjon og veiledning om valg av risiko på nettet. Når arbeidstakeren så velger risikoprofilen i den nye innskuddspensjonen, velger de fleste lav eller moderat risiko. Her blir det ofte anbefalt å vekte seg ned i aksjer når man passerer 50 og begynner å nærme seg pensjonsalder. Svært få velger å ha mer enn 50% aksjer i innskuddspensjonsordningen.

Dette blir en helt feil vurderingsmåte for pensjonssparingen fordi risikoen innskuddspensjonen blir vurdert isolert helt uten å ta hensyn til annen pensjonskapital.

Et eksempel fra en bedrift som har byttet pensjonsordning:
En arbeidstaker er 47 år. Innskuddspensjonen utgjør kr. 30.000 pr år i innskudd. Arbeidstakeren går gjennom veiledning via forsikringsselskapet nettsider og får anbefalt å ha 30% aksjer og 70% obligasjoner i sin innskuddspensjon.

Hvis han velger en slik løsning vil innskuddspensjonen være i samsvar med arbeidstakerens risikoprofil, men den samlede pensjonssparingen vil kun ha en ørliten andel i aksjer fordi fripolisen i sin helhet må betraktes som renteplassering uten risiko og med lav rente.

Hvis fripolisen fra ytelsesordningen eksempelvis har en verdi på 400.000 og fremtidig sparing i innskuddspensjon årlig utgjør 30.000, kan 100% i aksjer være et godt valg i mange år. Det vil ta lang tid før innskuddspensjonen har vokst til 400.000 slik at 30/70 fordeling mellom aksjer og obligasjoner oppnås på hele pensjonskapitalen.

Hvis 47 åringen velger lav risikoprofil og får 3% avkastning, vil verdien være 819.000 ved 67 år. Velges 100% i aksjer og det oppnås 7% avkastning, kan verdien være 1.276.000 når ved 67 år. På den måten kan tapet bli nær en halv million på å velge feil risikoprofil.

Mange velger også løsninger hvor forsikringsselskapet reduserer aksjeandelen når det nærmer seg pensjonsalder. Da risikerer man å ha alt for lav risikoprofil i sin totale sparing. Når rentenivået i dag er svært lavt, kan man risikere at avkastningen blir lavere enn inflasjonen slik at man reelt sett taper penger på pensjonssparing med lav risikoprofil.

Her bør forsikringsselskapene bli flinkere til å informere om at risikoprofilen blir vurdert kun for en liten del av pensjonssparingen og gi klar melding til sine kunder om å vurdere risikoen for den totale pensjonssparingen og se alt i sammenheng.

Også pensjonskalkulatorene til NAV og Norsk Pensjon bør bli bedre. I dag viser kalkulatorene hvor mye fripoliser etc. kan gi i årlig pensjon. Kalkulatorene viser ikke hvor mye man har i oppspart kapital i fripolisene.

På NAV sine sider kan man lett finne ut sin oppsparte pensjonsbeholdning i folketrygden. Nav flagger begrepet pensjonsbeholdning ganske sterkt. Det er et lite paradoks at NAV er flink til å beregne og vise pensjonsbeholdningen fra folketrygden, men ikke tilsvarende tall fra de private ordningene man har. Da blir det vanskelig for den enkelte arbeidstaker å se alt i sammenheng, og det blir vanskelig å velge riktig risikoprofil for sin innskuddspensjon.

Når man skal velge riktig fond i sin innskuddspensjon, må man ta hensyn til totaløkonomien hvor opparbeidede fripoliser kan utgjøre store trygge verdier.

Rådet til personer med fripoliser fra ytelsespensjoner er derfor klart:

Har du gode verdier i fripoliser som er trygge, bør du velge høy aksjeandel i den nye pensjonssparingen. Totalrisikoen blir uansett lav.