Ektepar bør spare til seniortilværelsen i kvinnens navn

I mange familier tjener mannen mest og kvinnen mindre. Dersom kvinnen jobber deltid eller har en innskuddspensjonsordning med lave innskuddssatser, bør det opprettes en sparing med formål å øke den fremtidige pensjonen. Det er fremdeles store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, i tillegg jobber langt flere kvinner i deltidsstillinger:

	Gjennomsnittlig lønn:	I deltidsstilling:
Kvinner	Kr. 354 000,-	35 %
Menn	Kr. 530 000,-	14 %

(Kilde: SSB, 2015)

Mannen har oftest bedre inntekt og god pensjonsordning. Da blir det rettferdig at forskjellene utjevnes ved at felles sparing skjer hos den som har svakest utgangspunkt for pensjonsøkonomien. Mannen kan gjerne betale sparingen! Fordeling av verdiene ved en eventuell skilsmisse kan avtales gjennom ektepakt. Da blir i alle fall pensjonsøkonomien mer likestilt. Det kan også gi bedre totalpensjon fordi kvinner er bedre og mer disiplinerte sparere/investorer enn menn. Studier viser at menn ofte bytter investeringer og hopper mellom ulike investeringer. De har overdreven tillitt til egne investeringsferdigheter. Kvinner er mer langsiktige og tålmodige, og det gir høyere avkastning på lang sikt. Pensjonssparing er langsiktig sparing, og da kommer kvinnenes holdninger til sin rett.

Keep it simple
Vi vet at folketrygden blir dårligere for fremtidens pensjonister og da må den enkelte ta grep selv. Grepene som må tas er enklere enn man tror. De fleste har nå innskuddspensjon og det er relativt enkelt å logge seg inn på nettet og finne sin egen risikoprofil. Bedriften setter som regel innskuddspensjonen inn på sparing som har lav risiko fordi det bør være den enkeltes eget valg å ta risiko. Resultatet på lang sikt er lav pensjon. Det enkleste er å følge forsikringsselskapenes valg hvor forsikringsselskapet velger risiko ut fra din egen alder. Da velger forsikringsselskapet en blanding av aksjefond og rentefond som er tilpasset din alder. Risikoen reduseres automatisk når du nærmer deg pensjonsalder. Det er det enkleste grepet du kan ta for å øke pensjonen.

Egen sparing – «Just do it»
Det neste grepet er å opprette en spareavtale i tillegg. Her er det letteste å velge fond som har samme risikoprofil som den man har i jobben. Da blir det oversiktlig og greit. Hvor mye man må spare er det den personlige økonomien som avgjør, men det viktigste er å komme i gang. Finn ut hvor mye arbeidsgiver sparer for deg: Hvis bedriften har minimumsordningen på 2% av lønnen er det lurt å spare ekstra selv. Dersom arbeidsgiver har en god ordning hvor de sparer 5% eller mer, kan du nøye deg med lavere egensparing.

Det er aldri feil å starte sparing for fremtiden selv. Jo tidligere du starter med dette, jo bedre er det. Måten du sparer på kan være ulik og det trenger ikke å hete pensjonsprodukt selv om det er hensikten med sparingen. Se hva kr. 1 000,- i sparing pr måned ved start på ulike aldre kan bli til når du er 67 år forutsatt 6% avkastning:

Start ved 30 år	Start ved 35 år	Start ved 40 år	Start ved 45 år
1.576.000	1.126.000	789.000	537.000

Skatt og inflasjon ikke hensyntatt.

Man "tjener" altså 450.000 på å starte sparingen når man er 30 år fremfor å vente til man er 35 år.

Få oversikt
Et annet grep er å gå inn på nav.no eller norskpensjon.no og finne ut hva man vil få i pensjon. Med bank-ID er det relativt enkelt å klikke seg frem til sine egne tall og beregninger. Gjør det for begge ektefeller for å se forskjellene og finne ut hvem som skal ha den private egensparingen. Det kan være en god trygghet for den som har lavest lønn og sannsynligvis den dårligste pensjonen, å vite at man i hvert fall har kontroll over sin egen sparing. Mest sannsynlig gir det også best avkastning når kvinnen styrer sparingen.

Offentlig ansatte
Mange kvinner jobber i det offentlige i helsesektoren og ofte deltid. Her har det skjedd store endringer. Personer født etter 1958 får ikke lenger 66% av lønnen i pensjon. Den kan bli så lav som 55% og da blir det ekstra viktig med egen sparing for å kompensere for bortfallet av 66%-regelen.

Fakta:

• Arbeidstakere som har innskuddspensjon får en prosentandel av lønnen satt inn på en pensjonskonto. Min 2% av lønn over 1G, maks 7% for inntekter opp til 660.000. For høyere inntekt kan prosentsatsen være høyere.
• Du kan selv velge om sparingen skal skje trygt med lav avkastning eller i aksjefond med større verdisvingninger, men god forventet avkastning på lang sikt. Eventuelt kombinasjoner.
• Folketrygd og offentlig pensjon skal levealderjusteres: Når vi lever lengre og skal ha livsvarig pensjon blir pensjonen redusert i takt med økningen slik at ikke statens utgifter øker.
• Offentlig pensjon er 66% av lønn etter 30 års opptjening dersom arbeidstaker er født før 1959. Yngre personer får pensjonen levealdersjustert.
• For alle som er født etter 1962 skal samtlige år med inntekt telle med. Her gjelder ikke de gamle reglene om at de 20 beste årene ga god pensjon. Mange år med deltid eller lange studier vil redusere folketrygden.