Grønne investeringer: Keiserens nye klær eller godt tiltak?

Gabler er skeptisk til en del av markedsføringen av grønne investeringer. Samtidig arbeider vi hardt for bærekraftige investeringer, og vi mener at vi har oppnådd gode resultater av innsatsen. Gabler har vært pådriver for at allerede etablerte dyktige kapitalforvaltere skal starte fond som skal følge ekskluderingslisten til Oljefondet. Det er nå plassert mange milliarder i disse fondene. Vi mener denne metode gir mest bærekraft i forhold til innsatsen, og samtidig bedre avkastning.

Ekskluderingsmetoden
Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har utviklet sin metode for etiske og miljømessige investeringer. Den er anerkjent og gir resultater. Den er også målbar og således et godt verktøy. Spesielt nå blir den miljømessige effekten god fordi industrielt kull er kommet på ekskluderingslisten. Ekskludering kan synes som en passiv tilnærming, men etikkrådet som utarbeider ekskluderingslisten arbeider svært aktivt og gjør mye «usynlig» arbeid. Ekskludering er siste utvei når andre virkemidler har vært vurdert. Rådet har dialog med mange selskaper for å endre sin adferd. Det er kanskje det viktigste effekten av SPUs modell, og samtidig mest undervurdert.

Gabler har oppnådd gode resultater av vår innsats for å få flere internasjonale forvaltere til å etablere nye fond som følger SPU`s metode. Når vi gjennom grundige analyser finner gode forvaltningsmiljøer er etikk og miljø alltid et tema før vi anbefaler våre kunder å investere. Vi merker god utvikling i bransjen. FN har gjort et godt arbeid og de fleste er nå tilsluttet UN Global Compact og/eller UN PRI. Ved å være tilsluttet UN Global Compact forplikter forvalterne seg til å drive sin bedrift etter FNs 10 prinsipper for bærekraftig forretningsdrift. UN PRI er 6 prinsipper for bærekraftige finansielle investeringer.

Gjennom våre kunders størrelse oppnår vi forhandlingsmakt og blir lyttet til. Gablers kunder representerer mer enn 80 milliarder kroner. Som organisasjon står Gabler sterkt når vi skal påvirke forvalterne til å øke fokuset på etikk og miljø. Vi mener det gir best effekt å få flest mulig til å arbeide etter anerkjente prinsipper. Det er også lettere å få gjennomslag når vi bruker Statens Pensjonsfond Utlands metode som referanse.

I tillegg til de fond som allerede har hatt gode bærekraftige prinsipper, har Gabler påvirket til etablering av 4 nye fond som følger SPU`s retningslinjer siste år. Her er det p.t. investert mer enn 5 milliarder kroner. Det er vi stolt av.

Grønne investeringer
Gabler er altså tilhenger av fond som har ekskludering av «verstinger» som metode for tilnærming til etikk og miljø. Vi har imidlertid foreløpig en liten skepsis til fond som skal investere aktivt i miljøfremmende tiltak og ekstra etiske prosjekter. Denne type investeringer gir en del utfordringer: Avkastningen er ofte svak og vanskelig å måle. Samtidig er forvaltningskostnadene typisk høye.

Investeringer i miljøtiltak er gjerne ny teknologi som skal løse miljøutfordringer. Et eksempel er solcelleselskapet REC. Selskapet har vært fantastisk for miljøet og utviklet solcellebransjen til å bli konkurransedyktig i forhold til oljeenergi. For investorene har REC imidlertid vært en katastrofe: På topp var aksjekursen nær 300 kroner mot dagens 1,25.

Dette er investeringer som har høyere risiko enn indeksene. Det er også investeringer som baserer seg på vekst og dermed har en vekstorientert forvaltningsstil i motsetning til en verdiorientert forvaltningsstil.

Vi ser også at avkastningen er vanskelig å måle mot en benchmark. Da er vår skepsis rettet mot kvaliteten i forvaltningen: Er det flaks eller uflaks når avkastningen er enten god eller dårlig? Hvis avkastningen er svak, er det relativt enkelt for forvalteren å gjemme seg bak den grønne profilen. Den grønne profilen kan i verste fall være et markedsføringstiltak for å tiltrekke seg kunder og forsvare høye forvaltningskostnader. I dagens lavrentemarked må man være ekstra påpasselig med å vurdere forvaltningskostnadene. Kostnader spiser fort en stor del av avkastningen. Vi ser at flere fond med aktiv forvaltning og ekstra etisk og miljømessig profil har høyere forvaltningskostnader enn snittet.

I sin natur er det å investere aktivt i grønne prosjekter en form for aktiv forvaltning. Slik sett kan man diskutere grønne investeringer ut fra vurdering om aktiv forvaltning versus indeksforvaltning. Aktiv forvaltning vil neppe være lønnsomt for vanlige investorer. Det kreves svært grundig kvalitativ analyse for å kunne skille klinten fra hveten i forvaltningsbransjen, noe som de færreste har kapasitet eller kompetanse til å gjennomføre. Dette er også et argument som taler for å ha en viss dose sunn skepsis til irrgrønne investeringer: Det kan vise seg å være keiserens nye klær; fine ord uten god substans.

Veivalg
Som investor må man ta et valg om etisk tilnærming til sine investeringer. Skal man følge ekskluderingsmetoden og unngå å investere i «verstinger» som er skadelig for miljøet og kan mistenkes for svak etisk standard? Eller skal man være en «aktivist» som investerer i spesielt bærekraftige tiltak?

Vi ser en god utvikling mot mer bærekraftige investeringer globalt, og Gabler overvåker bransjen nøye. Vi mener den beste tilnærmingen for tiden er ekskluderingsmetoden. Det gir god effekt, målbare avkastningsresultater og lave forvaltningskostnader. Det vil imidlertid bli utviklet nye og bedre fond med ekstra fokus på etikk og miljø. Når disse kan forvaltes kostnadseffektivt og med gode kriterier for en kvalitativ vurdering av resultater, vil vi helt klart anbefale slike investeringer.