Ingen lærlinger fra glassfaget

Tekst: Kjetil Hegge

Grunnsteinen for det nye Munchmuseet ble med tilbørlig pomp og prakt lagt ned av Kronprinsesse Mette-Marit i midten av oktober. Bygget vil bli et signalbygg i Bjørvika og den spesielle fasaden vil trekke oppmerksomhet fra hele havneområdet. Det er det svenske selskapet Skandinaviske Glassystemer som har entreprisen på fasaden og de har ingen lærlinger på Munchmuseet i Bjørvika.

Samtidig stiller Oslo Kommune nå krav om at 10 prosent av fagarbeidet som utføres på kommunens oppdrag skal utføres av lærlinger. Kommunen har også forpliktet seg til flere Vardeprosjekt sammen med Oslo Håndverks- og Industriforening. Et Vardeprosjekt skal, ifølge OHIF, hjelpe til å markedsføre verdien av godt håndverk, og ikke minst fremheve betydningen av håndverks- og yrkesfaglig utdannelse. Videre skal innføring av Vardeprosjekt gi statlige og fylkeskommunale myndigheter anledning til å stimulere byggenæringen til inntak av lærlinger. Munchmuseet er et Vardeprosjekt.

– Et av våre mer suksessfulle Vardeprosjekt var på Haugenstua Skole. Der møtte vi en del skepsis fra byggherrene til å begynne med, fordi de antok at et Vardeprosjekt ville være fordyrende, forsinkende og kompliserende. Men resultatet ble annerledes, sier administrerende direktør i OHIF Eivind Andersen.

– Erfaringene fra Haugenstua var svært gode. Vi forventet 10-12 lærlinger i utgangspunktet, men endte på 25 og omlag 21 prosent av arbeidstimene ble utført av lærlinger. Det er et veldig godt resultat. Videre fikk vi oppmerksomhet fra sentrale politikere i Oslo og regjering og den negative hypotesen fra byggherresiden viste seg å være feil. Norges Bygningsarbeiderforening var med i styringsgruppen på Vardeprosjekt Haugenstua skole. De besøker de fleste større byggeplasser i Oslo. Som han sa; «Haugenstua skole er byens reineste byggeplass» - fordi byggherren Betonmast valgte seriøse underleverandører som bruker lærlinger. Det er en flott fjær i hatten for et stort offentlig byggeprosjekt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Administrerende direktør i OHIF Eivind Andersen stiller store spørsmålstegn ved at det ikke er flere lærlinger på Munchmuseet.

Må forankres

– Skal en trekke fram noe negativt må det være at Undervisningsbygg som byggherre ikke tok de gode erfaringene med seg til andre byggeprosjekter. Videre vil ikke et Vardeprosjekt fungere godt så lenge det er noe som pålegges «ovenfra» - fra politisk hold. Et godt Vardeprosjekt er forankret både hos byggherren og entreprenøren som begge ønsker å drive utbygging med lærlinger. Dette må fungere så bra at de offentlige etatene og byggherrene ønsker å lage Vardeprosjekter, fordi de ser at de er tjent med det. Bortsett fra dette var det bare normale og forventede utfordringer med lærlinger i prosjektet, sier Andersen.

– Vi vil egentlig løfte Oslo kommune enda lenger. Kommunen utfordret oss til å komme med forslag som kan gjøre kommunen til en Klok Innkjøper. Vi har lagt fram forslag der en kommunal innkjøper handler inn riktig kvalitet til riktig pris. Samtidig bruker kommunen sin innkjøpsmakt til å verdsette faste ansettelser, fagkompetanse og gode opplæringsplasser for lærlinger på samme tid. Oppskriften er også godt egnet til å holde useriøse aktører borte fra kommunens marked. Kort oppsummert handler det om at bedrifter som skal ha kommunen som oppdragsgiver må tilfredsstille kravet om egne fast ansatte, krav om fagkompetanse gjennom fag- og svennebrev, krav til lærlinger og krav om at det bare er to ledd i kontraktskjeden - hovedentreprenør og underentreprenør. Kloke innkjøp er en selvforsterkende modell. Jo flere fast ansatte og faglærte du har, jo flere lærlinger kan du ha. Når disse trekkes igjennom svenneprøven styrkes igjen bedriftens antall fast ansatte og faglærte. Slik sett vil modellen gi et incentiv til å få høy score på alle disse parameterne for å få offentlige oppdrag. Kommunen har lett for å gå motsatt vei med ønske om å kontrollere seg ut av det uføret yrkesfag har havnet i. Kontrollmodellen vil ikke gi rekruttering til yrkesfag.

Tar ansvar for utenlandske lærlinger

Oslo kommune stiller krav til antall lærlinger i kommunens anskaffelsesreglement. Byråd for finans i Oslo kommune Robert Steen, forteller at en for å skape rettferdig konkurranse og tilstrekkelig antall lærlingeplasser gjennom anskaffelseskontrakter, har følgende kontraktsklausul:

«Leverandøren skal dokumentere at kravet om lærlinger (10 prosent av fagarbeidet) er oppfylt ved oppstart av arbeidet, og ellers på oppdragsgivers anmodning. Lærlingekravet skal oppfylles uavhengig av om arbeidet utføres av hovedleverandør eller underleverandører. Utenlandske leverandør kan ved utførelsen av oppdraget oppfylle lærlingekravet ved å benytte personer hvis arbeid inngår som ledd i aktuell fagutdanning i annet EU/EØS- land.»

Artikkelen fortsetter under bildet.

Adm. dir. Eli Grimsby i Kultur og Idrettsbygg Oslo KF.

Adm. dir. Eli Grimsby i Kultur og Idrettsbygg Oslo KF svarer slik på vårt spørsmål om det konkret blir lærlinger tilknyttet fasadearbeidene på Munchmuseet:

– I og med at det inngås en rekke kontrakter på Munchprosjektet, vil det gjennom byggeperiode være relativt mange lærlinger som får sin praksisplass på disse to byggeplassene. Som eksempel kan nevnes at det for innvendige arbeider vil være lærlinger på en rekke tekniske fagområder.

Når det gjelder fasadene, så vil vår svenske leverandør Skandinaviska Glassystem AB (SGS) benytte lærlinger både i forbindelse med prosjekteringen og under produksjonen av fasademodulene på deres fabrikk i Lysekil»

Videre skriver Grimsby:

«Det har helt fra start av arbeidene vært med en lærling innen betongfaget. I tillegg har vi siden januar hatt med en elev fra Skole på byggeplass. Antall betongarbeidere på grunnarbeidene startet med 5 fagarbeidere, deretter 12 fagarbeidere og økte etter hvert med 5 fagarbeidere innen betongfaget. Av disse fagarbeiderne på prosjektet har det altså vært 2 lærlinger hele veien. Dette utgjør dermed mer enn 10 % av fagarbeidene.»

Stefan Abrahamsson hos SGS bekrefter Steen og Grimsbys versjon og at de arbeider seriøst med lærlinger. SGS har blant annet utarbeidet et eget traineeprogram der en tar for seg en del av utfordringene ved å være svensk på norske oppdrag.

– Av en eller annen grunn er det mer attraktivt å arbeide for de store entreprenørene enn fasadeindustrien. Dette finner vi rart siden mange av våre prosjekt er spennende rent visuelt og byr på utfordringer byggteknisk og håndverksmessig, sier Abrahamsson.

– Når det gjelder Munchmuseet ønsker SGS å vektlegge områdene prosjektering, prosjektledelse og modulbygging og montasje når det gjelde våre trainees.

– En elev fra gymnaset har arbeidet med byggtekniske detaljer sommeren 2016 og vil få mulighet til å fortsette med dette etter utdanningen er ferdig i 2017. Eleven vil også bli gitt anledning som tid til å jobbe på helligdager under skoleåret.

– Det er allerede i dag en prosjektingeniør aktiv på Munchmuseet som arbeider parallelt med prosjektlederen. I løpet av høsten skal enda en nyutdannet prosjektingeniør inn i prosjektet.

– SGS i Lysekil vil produserer glassmodulene i et composittsystem som gis oss mulighet til å trekke inn juniorer fra utdanning fra blant annet båtindustrien, fordi de bruker mye av de samme materialene, sier Abrahamsson.

Vardeprosjektene - festtale eller realitet?

Mens en fra kommunen og SGS side er fornøyd med at det er lærlinger i betongfaget og oppfølging av juniorer og trainees i Lysekil i Sverige, blir det etter alle solemerker ikke en lærling fra glassfaget under oppføring av Munchmuseet. Til tross for 10-prosent forsikringer, Vardeprosjekt og ønsker om «Kloke Innkjøp». OHIF er tilfreds med hvordan Vardeprosjektet fungerte på Haugenstua Skole. Eivind Andersen er ikke like fornøyd med lærlingesituasjonen på Munchmuseet.

– Vi er tilbake til at prosjektledelsen på Munch selv må ville lage et Vardeprosjekt. Toppforankringen for Vardeprosjektet er god. Eli Grimsby så umiddelbart verdien av flest mulig lærlinger i flest mulig fag. Kommer en lenger ned i organisasjonen er ikke entusiasmen til å ta og føle på. Mellomledere er vant til å måles på fart og pris, og da får en fart og pris. En får ikke lærlinger. I vårt siste møte med Munch talte jeg meg frem til at det ville bli 7- 10 lærlinger gjennom hele byggeprosjektet da vi fagvis gikk gjennom prosjektet. Det er ikke mye å skrive hjem om når man har Vardeprosjekt Munchmuseet. Haugenstua klokket inn 25 lærlinger på 8000 kvadratmeter skole. Før sommeren spilte vi ballen over til byggeledelsen i Munch og ba de komme med et forslag til hvordan de kan lage et Vardeprosjekt av dette på best mulig måte, basert på erfaringene fra Haugenstua. Så langt har det vært helt stille, sier Andersen.