Flere kvinner går foran

De aller fleste forbinder kvinnedagen med Kvinnefronten på 1970-tallet. Det var da kvinnedagen hadde sin topp. Etter 70-tallet og 80-tallet sank mye av engasjementet for kvinnedagen. På 1990-tallet ble 8.mars mer en markeringsdag, og en dag hvor kvinners situasjon og posisjon ble satt på dagsorden, i motsetning til den kampdagen det var tidligere. Mange assosierer kvinnedagen og 8.mars med feminister og brennende BH-er.

- Kvinnedagen har overlevd mye, både krig, klassekamp og interne splittelser. Kvinnedagen lever videre med nye saker og i nye former. Fjorårets kvinnedag er et godt eksempel på dette, mener Spjeld By.

I fjor var det den mye omtalte reservasjonsretten som gjorde at kvinnedagen fikk en revitalisering. Over 10.000 personer gikk i 8. mars-toget i Oslo i 2014.

- Dette var en sak som var viktig for mange. Ikke bare kvinner, men også mange menn. Man merker langt ut over kvinnebevegelsen at hele befolkningen reagerte når rettigheter ble forsøkt innskrenket. Det gjør noe med folk, sier Spjeld By.

Sultne på lederstillinger

Videre tror Spjeld By at den nye generasjonen med kvinner er med på å revitalisere arbeidslivet generelt. I følge en undersøkelse gjort av AFF (2011) viser tall at kvinner i større grad enn tidligere går inn i lederstillinger.

– De har mer passende utdanninger enn kvinner hadde tidligere, og de ser ut til å ha mer lyst på lederjobbene. Dette støtter de som har ment at vi må være litt tålmodige og la kvinner som kommer fra lederrelevante utdanninger som økonomi- og ingeniørutdanninger få etablere seg i arbeidslivet. Deretter vil økningen i kvinneandelen gradvis komme. Jeg tror dette nå er i ferd med å skje, forteller Spjeld By.

Videre ser man at de yngste kvinnene har i følge undersøkelsen en positiv sult når det kommer til å kunne påvirke avgjørelser.

- De er sultne på lederposisjoner, og de har skjønt at makt ikke er noe man får, men noe man tar. Det offentlige gjort en rekke tiltak for å fremme likestilling opp igjennom årene. Derfor er det på tide at virksomhetene følger etter om de ønsker seg de beste hodene. Og med tanke på at 60 prosent av de som i dag tar høyere utdanning er kvinner, gjør virksomhetene lurt i å tilrettelegge – ikke for å følge regler, men for å få påvirke bunnlinjen, sier Spjeld By.

Kvinner heier på hverandre.

De siste ti årene har man også sett en økende trend med kvinneforaer som for eksempel arrangementer som «Kvinner i Tiden», På høye hæler og Geek Girls Dinner (GGD). Man ser også eksempler på kvinnelige foraer på sosiale medier. Et av de største kvinneforeane på Facebook er gruppen «Women Speakers». En gjenganger på de ulike foraene er at det er kvinner i lederposisjoner som heier hverandre frem med ros og komplimenter.

- Dette er en måte å fremsnakke og løfte frem kvinnelige kolleger og andre kvinner på. Ofte tilhører de samme nettverk eller kjenner hverandre indirekte. I vårt samfunn kan det være viktig å støtte andre i samme situasjon. Også menn støtter menn og danner nettverk. Forskjellen er at kvinner i større grad gjør det på sosiale medier enn det menn gjør. Dermed blir det mer synlig at kvinner heier på hverandre, mener Spjeld By.

Med mer fokus på lekenhet, vennlighet og åpenhet i det vi driver med er det vanskeligere å sitte i et rom og være suveren leder.

- Det er tydelig at det gamle leder- og mannsidealet er under press. Det er mer fokus på åpenhet, lekenhet og vennlighet i det vi driver med – på tvers av bransjer og ledernivå. Dette gjør at det er plass til en ny ledertype: den lekne kvinnen, avslutter Spjeld By.

FAKTA OM KVINNER I LEDERNE

• Det er 3838 kvinnelige medlemmer i Lederne. Av disse er 3388 yrkesaktive.
• Snittalderen på kvinnelige medlemmer i Lederne er 47,9 år.
• Fra 1910 og frem til 1950-tallet var det flere kvinneklubber i Lederne. Disse besto av konene til mannlige medlemmer, og bidro med innsamling av penger og planlegging av arrangementer.

FAKTA OM KVINNEDAGEN

• Den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble innstiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress.
• I utgangspunktet skulle dagen fungere som en agitasjonsdag for kvinnestemmeretten (jfr. kvinnebevegelsen).
• I Norge ble kvinnedagen markert for første gang 1915
• Bakgrunnen til markeringen i 1915 var da den russiske feministen Aleksandra Kollontaj var hovedtaler ved et stort fredsmøte for kvinner i Oslo. I 1923 ble Kollontaj utnevnt som sovjetisk ambassadør i Norge, og ble dermed verdens første kvinnelige ambassadør.
• Etter krigen er dagen blitt markert av Norsk Kvinneforbund.
• Etter at Kvinnefronten i 1972 tok initiativ til en større demonstrasjon i Oslo, fikk Kvinnedagen et nytt oppsving og møtte stor oppmerksomhet og interesse. Toppen ble nådd i 1976, da antallet arrangementer ble fordoblet fra året før.
• Etter Kvinnetiårets slutt og resten av 1980-årene sank mye av engasjementet.