Jernbanereformen: Vil gi betydelige og varige gevinster - krever ressurser på kort sikt

For å få mer igjen for pengene og en tydeligere ansvarsdeling, la regjeringen fram forslag til reform av jernbanesektoren våren 2015. Etter at forslaget ble behandlet i Stortinget, har arbeidet med å implementere reformen pågått for fullt.

- Omorganisering av jernbanesektoren vil gi betydelige og varige gevinster for samfunnet generelt og for de reisende og transportørene spesielt, men krever selvsagt noe ressurser på kort sikt, sier samferdselsministeren.

Ketil Solvik-Olsen legger vekt på at reformen skal gjennomføres slik at man ivaretar sikkerheten i jernbanen og hensynet til de ansatte, samtidig som gjennomføringen ikke tar for lang tid, med tanke på usikkerheten berørte kan oppleve i perioden før endringer er på plass.

Gjennomføring av jernbanereformen krever en annen kapasitet og til dels annen kompetanse enn Samferdselsdepartementet normalt besitter. Den siste tiden har Samferdselsdepartementet fått flere henvendelser fra media knyttet til innkjøp av konsulentbistand og bruk av personalressurser i forbindelse med jernbanereformen. Dette er tall departementet gjerne deler, og nedenfor følger en oversikt.

Bruk av personalressurser i Samferdselsdepartementet i forbindelse med jernbanereformen

Reformprosjektet har hovedsakelig vært bemannet med ansatte fra sektoren, det vil si ansatte i departementet og ressurspersoner fristilt fra Jernbaneverket.

Antall årsverk januar 2014 - juli 2015:
Fra Jernbaneverket: 2 - Interne: 3

Antall årsverk august 2015 - nå:
Fra Jernbaneverket: 6 - Interne: 10

Bruk av konsulentbistand i Samferdselsdepartementet i forbindelse med jernbanereformen

Siden jernbanereformen favner bredt og fordrer spisskompetanse på mange ulike områder, er det også benyttet eksterne konsulenter.

Noen av disse konsulentene har arbeidet med reformen i noen timer, dager eller uker, andre over lengre perioder, tilpasset behovene i prosjektet.

I forbindelse med transportreformen inngikk Samferdselsdepartementet i 2014 to rammeavtaler om henholdsvis juridisk bistand og økonomisk/finansiell bistand. I påvente av inngåelse av rammeavtale om økonomisk/finansiell bistand ble det også inngått en avtale direkte om slik bistand.

Avtalene favnet både jernbanereformen og andre deler av transportreformen (blant annet etablering av et utbyggingsselskap på veisiden). Høsten 2014 ble det også inngått en avtale om prosjektlederbistand knyttet til jernbanereformen. Etter at Stortinget behandlet stortingsmeldingen om jernbanereformen i juni 2015, ble det høsten 2015 inngått en rammeavtale om jernbanefaglig bistand, samt to avtaler knyttet til finansielle spørsmål i forbindelse med restrukturering av NSB.

Alle avtalene er inngått i samsvar med anskaffelsesreglementet og omfatter til sammen ni avtaleparter: BAHR, Deloitte, Safetec, PWC/Interfleet, Quartz/TØI, Rejlers, Egil Smestad Rådgivning, Danske Bank og Alpha Corporate Finance. Alle avtalene, med unntak av den direkte avtalen og avtalen med Quartz, er fremdeles gjeldende.

Konsulentene jobbet med blant annet dette:

• Vurdere ulike organisasjonsformer for Bane NOR SF
• Vurdere ulike fremgangsmåter for å skille ut virksomhet fra NSB
• Vurdere kapitalbehov for NSB AS, Togmateriell AS, Togvedlikehold AS, Reiseplan og billett AS og ROM Eiendom AS
• Vurdere ulike modeller for organisering av nasjonal reiseplanlegger og salg av togbilletter
• Vurdere juridisk rammeverk (hovedsakelig statsstøtte- og anskaffelsesspørsmål) knyttet til tjenester for Reiseplan og billett AS
• Fremskaffe markedsinformasjon om ulike trafikkpakker
• Ruteplanarbeid i forbindelse med trafikkpakkene
• Bistand til materiellstrategi for persontogmateriell i forbindelse med konkurranseutsetting
• Bistand til avtalearbeid i forbindelse med konkurranseutsetting
• Vurdere de juridiske sidene ved konkurranseutsetting av persontog og håndtering av reguleringsforpliktelsen for NSB ved en eventuell utmelding fra Statens pensjonskasse

Samlede utgifter til eksterne konsulenter i perioden januar 2014 - august 2016 utgjør 17 millioner kroner. Departementet forventer ytterligere utgifter til eksterne konsulenter på om lag 6-8 millioner kroner frem til sommeren 2017, når det sentrale reformprosjektet antas avsluttet.

Jernbaneverket

Jernbaneverket har så langt brukt om lag 2,9 millioner kroner på konsulentbistand i forbindelse med jernbanereformen. Dette omfatter prosjektledelse og analyse.

Med behandlingen av tilleggsproposisjon fra Samferdselsdepartementet (Prop. 1 S Tillegg 2 (2015-216)) ble det gitt fullmakt til infrastrukturforetaket og Jernbanedirektoratet å utgiftsføre driftsutgifter i 2016, herunder kostnader til etablering av styringssystemer og arbeid med fastsettelse av åpningsbalanse, fra Jernbaneverkets budsjett. I revidert nasjonalbudsjett 2016 (Prop. 122 S (2015-2016) ble det gitt tilsvarende fullmakt for Togmateriell AS, Reiseplan og billett AS og Togvedlikehold AS. For de tre nye selskapene ble det anslått et behov for midler i 2016 på 7 millioner kroner. En del av dette vil gå til rådgivning og tjenester knyttet til å sette opp selskapene.

Jernbanedirektoratet

Hovedformålet for Jernbanedirektoratet i 2016 er å forberede direktoratet til operativ drift fra 1. januar 2017. Direktoratet har i dag to ansatte og etableringen baserer seg hovedsakelig på bistand fra Jernbaneverket, kjøp av tjenester og ekstern bistand.

Jernbanedirektoratets budsjett er på totalt 34 millioner kroner inkludert mva i 2016. Dette blir blant annet brukt til innkjøp og rådgivning knyttet til etablering av ulike IKT-systemer og lønn- og regnskapssystem, rådgivning knyttet til kontrakter og avtaler for styring av jernbanesektoren, tjenester knyttet til utforming av organisasjonen, stillingsbeskrivelser, rekruttering, annonsering og design.

Per 1. september 2016 har Jernbanedirektoratet blitt fakturert for om lag 4,4 millioner kroner inkludert mva for kjøp av tjenester og ekstern bistand.

Bane NOR

Hovedformålet for Bane NOR SF i 2016 er å forberede foretaket til operativ drift fra 1. januar 2017. Det er satt av totalt 102 millioner kroner til Bane NOR i 2016.

Jernbaneverket har lånt ut enkeltmedarbeidere til statsforetaket. Det omfatter medarbeidere i ulike stillingsbrøker som har kompetanse på blant annet jus, økonomi, virksomhetsstyring, kommunikasjon og HR.

Bane NOR har i tillegg hatt behov for spisskompetanse innen områdene virksomhetsstyring, økonomi, HR, juridisk, rekruttering, revisjon, pensjon- og forsikring, samt design og kommunikasjon. Bruken av ekstern bistand på disse områdene vil naturlig trappes ned når Bane NOR SF er fullt operativt med egne ansatte på disse områdene. Bistanden er anskaffet gjennom eksisterende rammeavtaler i Jernbaneverket og egne rammeavtaler inngått av Bane NOR. Foretaket har gjort innkjøp fra om lag 15 eksterne virksomheter siden oppstarten.

Per 1. september har Bane NOR SF anskaffet bistand for om lag 25 millioner kroner.