Kystverket og Høgskolen i Sørøst-Norge signerte samarbeidsavtale

–  Vi har allerede samarbeidspunkter på noen områder. Det er flott at vi får en avtale på institusjonsnivå, en himmel over det vi allerede holder på med. Avtalen vil bli en ledestjerne til nye prosjekter og nytt samarbeid, sier rektor ved Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge, før han setter sin signatur på samarbeidsavtalen med Kystverket.

Kystdirektør Kirsti Slotsvik ser at avtalen er positiv for flere av Kystverkets fagområder;

– Sjøsikkerhet og beredskap er et svært bredt fagområde som blant annet inkluderer tekniske, naturvitenskapelige og samfunnsfaglige temaer. Derfor trenger vi et tett samarbeid med forsknings- og utdanningssektoren. Avtalen med HSN gir oss en god mulighet til å akademisere en del av det praktiske arbeidet vi allerede gjør, samtidig som vi også kan bidra med vår praktiske innsikt inn mot fagmiljøet på høyskolen, sier Slotvik.

Les også: Sammen for sjøsikkerhet

Godt arbeid gir færre hendelser

En rekke personer fra relevante fagområder ved høgskolen møtte kystdirektør Kirsti Slotsvik i Kystverket, beredskapsdirektør Johan Marius Ly og sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen da den formelle avtalen ble signert ved høgskolen tirsdag 9. august.

– Fagområdene sjøsikkerhet og beredskap i Kystverket har en klar sammenheng. Vi jobber godt forebyggende med sjøsikkerhet hos oss - og ser en klar sammenheng mellom det og færre hendelser, sier kystdirektøren.

Hun legger til at for ni år siden, da hun tiltrådte stillingen som kystdirektør, var det en ulykke annethvert år.

–  Siste store ulykke var Godafoss i 2011, sier kystdirektøren og peker på de uteblitte ulykkene som et tegn på at det jobbes bra med sjøsikkerhet i Norge.

Her kan du laste ned årsrapporten fra Kystverkets beredskap mot akutt forurensning.

Trekker med hele sjøsikkerhetsarbeidet

Kystdirektøren forklarer at samarbeidsavtalen med Høgskolen ikke bare gjelder for beredskapsområdet i Kystverket, men vil ha hele ansvarsområdet til etaten inkludert. Hun er opptatt av at flere fagområder involveres i samarbeidet, da det er avgjørende for godt beredskapsarbeid. Derfor trekker hun fram flere fagområder i Kystverket som vil ha betydning for samarbeidet videre.

– Vi har flere tilsvarende avtaler med utdanningsinstitusjoner som Arktisk Universitet i Tromsø, Høgskolen i Vest og NTNU i Ålesund. Kystverket er opptatt av en akademisk tilnærming, det er viktig for området vårt. Avtalen her blir et grunnlag for det.

– Sammenslåingene som skjer av utdanningsinstitusjoner nå er spennende for vårt fagområde – så når vi jobber sammen er det viktig og ikke bare tenke på Kystverkets beredskapsmiljø i Horten, men også på det vi gjør på los, med trafikksentraler og det viktige forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet vårt.

Gir ansatte tilgang til mer kunnskap

Hvis du vil se dette innholdet fra www.kystverket.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.Det siste er beredskapsdirektøren også svært bevisst på. Han ser også klare gevinster i et mer formalisert samarbeid med senter for integrert beredskapsledelse.

– Avtalen inngås mellom høgskolen og hele etaten vår og bredden av fagområder. Men vi har et beredskapsfaglig tyngdepunkt her i Horten, og jeg ser gevinster i å videreutvikle av samarbeidet med Senter for Beredskap og integrert krisehåndtering. I tillegg til generell kunnskapsøkning som følge av samarbeidet, kan også folk hos oss delta på studier i senteret, som for eksempel strategisk beredskapsledelse, sier Ly (til høyre i bildet).

Les mer om Senter for Beredskap og integrert krisehåndtering her.

Mer læring etter øvelser

Han tror ulike prosjekter kan anspores med utgangspunkt i senteret.

– Vi gjennomfører mange øvelser og andre aktiviteter som det kan være relevant å involvere høgskolen i som en del av evaluerings- og videreutviklingsprosessene våre. Det vil gjøre oss bedre, og bidra med kunnskap til senteret, sier beredskapsdirektøren.

Rektor Petter Aasen synes den akademiske siden ved Kystverkets øvelsesaktivitet vil by på spennende læring for høgskolen. Han ser flere spørsmål det nye samarbeidet kan gi svar på;

– Hva er læringsutbyttet i forlengelse av disse øvelsene, hva sitter man igjen med? Hvordan skal man øve så man får et godt egnet utbytte i en situasjon med ulike aktører med ulike interesser?

Bedre beredskap sammen

Johan Marius Ly legger til at det er flere gode perspektiver på samvirke, og hvordan ulike aktører jobber sammen som nå kan belyses bedre.

–  Det er spesielt interessant her i Vestfold som rommer ulike fagmiljøer som DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), fylkesmann, politi, brann, Redningsselskapet og Kystverket – fagmiljø hvor man kan diskutere erfaringer, hvordan samvirkeutfordringer kan imøtekommes på en god måte. Vi har mange aktører i vår geografiske nærhet, sier Ly.

Jarle L. Sørensen, er høgskolelektor ved Senter for Beredskap og integrert krisehåndtering.

–  Senteret her er et sted der offentlige, private og frivillige beredskapsaktører møtes. Her kan vi løfte fram problemstillinger rundt samvirke, og finne gode løsninger i teori og praksis på utfordringene som ligger der, sier Sørensen, som er i gang med en doktoravhandling på tema.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.kystverket.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Den faglige diskusjonen gikk livlig allerede ved første møte mellom dekan Duy-Tho Do og sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen.