Stad skipstunnel: Oppløftende testtankforsøk

Målet med testene var å avdekke hvordan et skip, underveis i skipstunnelen, blir påvirket av medstrøm, motstrøm og fart. Under forsøket ble det brukt en nedskalert skipsmodell av hurtigruteskipet MS ”Midnatsol. ”Midnatsol” er det som er omtalt som dimensjonerende fartøy for skipstunnelen – altså at skip av tilsvarende størrelse skal kunne gå igjennom. I tillegg ble det under forsøkene i Trondheim testet seilas med en nedskalert skipsmodell av et containerskip på 150 meter. Begge skipsmodellene som ble brukt i forsøket er 27 ganger mindre enn fullskalaskipene.

Resultater fra testtankforsøket inngår i det tekniske forprosjektet som skal ferdigstilles i september 2016. Kystverkets endelige forprosjekt for Stad skipstunnel skal overleveres Samferdselsdepartementet våren 2017.

Testene ved Marintek i Trondheim er én av flere tester der man i realiteten ser om teori samsvarer med praksis. Det er gjort matematiske beregninger av hvilke krefter som virker på skipene, og det har vært kjørt virtuell seilas gjennom skipstunellen i en simulator i København. I testtanken var målet å få testet ut hvilke krefter som i praksis vil virker på et fartøy som seiler gjennom Stad skipstunnel.

– Det som er viktig er å danne oss et bilde hvordan det er å styre gjennom skipstunnelen, uten å berøre ledekonstruksjonene/veggene i tunnelen, forteller prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket.  

Svarene på den omfattende testingen i Trondheim var svært positive.

– Testene var svært oppløftende. Det viser seg at det går veldig godt an å kjøre store fartøyer, opp til hurtigrutestørrelse, gjennom skipstunnelen. Testingen med et større containerskip viser at også disse kan gå igjennom. Vi ser at det ikke går an å kjøre i stor hastighet, men ser likevel at vi klarer å ha en hastighet som gjør at skal vi klare å opprettholde den kapasiteten som vi ønsker for tunellen, oppsummerer spesialrådgiver Arne Lothe i Norconsult.

Det er de som er ansvarlige for det tekniske forprosjektet.    

– Vi har gjort noen beregninger på forhånd, basert på teori, og vi har nå fått bekreftet det vi mente var teorien. Og erfaringene er veldig positive, sier Lothe videre.

Det tekniske forprosjektet, som testingen ved Marintek altså er en del av, gir et viktig grunnlag for mulig realisering av prosjektet, og for at skipstunnelen skal kunne oppfylle sin funksjon. Prosjekteringen startet i februar i år, og etter planen skal det teknisk forprosjekt overleveres Kystverket i oktober i år.

Rapporten vil inngå som en del av det totale forprosjektet som skal overleveres Samferdselsdepartementet våren 2017.

• Medier som ønsker tilgang til råfilm, inklusive intervjuer, for egen produksjon kan få dette. Påloggingsdetaljer for nedlasting får ved å kontakte Pål Are Lilleheim på e-post pal.are.lilleheim@kystverket.no eller mobil 926 87 085
• Det er bilder tilgjenggelig for fri benyttelse, mot krediterinig som anvist, på Flickr: https://www.flickr.com/photos/kystverket/albums/72157670064601582

Fakta

PLANSTATUS

• Kystverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utarbeide forprosjekt, reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) for Stad skipstunnel ‒ verdens første fullskala skipstunnel av denne dimensjonen.
• Kystverket skal også jobbe videre med et driftskonsept og gevinstrealiseringsplan for Stad skipstunnel basert på forundersøkelser som ble ferdigstilt i 2014. Forprosjektet skal overleveres Samferdselsdepartementet våren 2017.
• Forprosjektet, og etterfølgende kvalitetssikring KS2, vil være grunnlaget for videre behandling i Stortinget med hensyn til endelig finansiering og gjennomføring av prosjektet.
• Stortinget har i siste periode av Nasjonal transportplan 2014-2023 satt av 1 milliard kroner til Stad skipstunnel. I fagetatenes plangrunnlag til NTP 2018-29 ligger prosjektet inne på høy ramme.
• I forprosjektet inngår det et teknisk forprosjekt som skal ferdigstilles innen september 2016. Så langt er det foretatt miljø- og geotekniske undersøkelser og gjennomført befaringer ved tunellområdet.

DIMENSJONER

• Dimensjonen til Stad skipstunnel blir sammenlignet med en lang fjellhall, eller vegtunnel med ekstra stort tverrsnitt.
• Avhengig av trafikkmodell, vil det kunne passere mellom 70 og 120 fartøy i døgnet gjennom skipstunnelen. Aktuelle fartøy er passasjertrafikk som hurtigruten, hurtigbåter og mindre cruiseskip, samt lasteskip og godstrafikk, og motordrevne fritidsbåter.
• Et driftskonsept som er utarbeidet i 2014, legger opp til at Kystverkets sjøtrafikksentraltjeneste til enhver tid vil føre tilsyn med skipstrafikken som går ved og gjennom skipstunnelen. Skipstunnelen vil være godt merket og opplyst, og ha ulike sikkerhets- og varslingssystemer, tilsvarende som i en vegtunnel.

VIRKNINGER

• Om skipstunellen blir satt i drift vil den legge til rette for tryggere seilas forbi Stad for fartøy på størrelse med Hurtigruten.
• Etablering av Stad skipstunnel reduserer risikoen for skipsulykker, og styrker dermed sjøsikkerheten ved Stadlandet.
• Ventetiden for skipsfart blir redusert, og øker dermed effektiviteten for sjøtransport av folk og gods.