Nesten 1 av 4 kvinner går eller har gått på diett

En nylig undersøkelse Melk.no har foretatt i samarbeid med Synovate viser at det først og fremst er de som går på diett som kutter ned eller øker inntaket av ulike matvarer.  Den samme undersøkelsen viser at nesten 1 av 4 kvinner går eller har gått på diett. Dette kan gi grunn til bekymring.

-I verste fall kan feil bruk av dietter skape feilernæring over tid. Det er viktig at man ikke kategorisk utelater matvarer fra kostholdet uten at det er medisinske grunner for det. I tillegg bør man følges tett opp av en lege eller klinisk ernæringsfysiolog dersom man har fått påvist en matallergi- eller intoleranse, sier Kaja i Melk.no.

Grunnleggerne av de forskjellige trenddiettene plasserer forskjellige mat- og drikkevarer i bestemte kategorier, fra det man skal spise eller drikke ofte til det som skal utelates helt. Hvilke mat- og drikkevarer som plasseres i de ulike kategoriene varierer mellom forskjellige dietter.  

- Meieriprodukter er eksempel på en matvaregruppe som skal brukes mye i noen dietter, og unngås i andre.  Vi får stadig høre at lavkarbo må være midt i blinken for oss som skal fremme produkter som smør, fløte og rømme. Men det er de norske myndighetenes kostråd som ligger til grunn for våre anbefalinger, ikke enkeltdietter eller kostholdsfilosofier, som for eksempel lavkarbo, avslutter klinisk ernæringsfysiolog i Melk.no, Kaja Helland-Kigen.

Her er en oversikt over meieriproduktenes plassering i noen av diettene som har versert i de senere år:

Dr. Hexeberg – Lavkarbo som medisin
Lavkarbo er først og fremst en diett for vektreduksjon, og tanken er at du skal redusere vekten ved å kutte ned på karbohydrater, som sukker, brød, poteter, ris og pasta, og spise mer fett og proteiner. Når man går på lavkarbo endrer metabolismen i kroppen seg, slik at kroppen får energi fra proteiner og karbohydrater i stedet for fra fett. I stedet for å telle kalorier, teller man karbohydrater. Karbohydratinntaket kan for de fleste ligge på opp til 50 g karbohydrater per dag. De fete meieriproduktene står på listen over «ja-mat» for de som går på lavkarbo, mens man anbefaler å holde seg unna lettproduktene.

Blodtypedietten
Peter J. D’Adamos bok Blodtypediett tar utgangspunkt i de fire ulike blodtypene: A, B, O og AB. Blodtype O hevdes å være en slags "ur-blodtype" som alle mennesker hadde frem til 20 000-15 000 år f.Kr. Deretter utviklet blodtype A, B og AB seg. Mennesker med forskjellig blodtype trenger forskjellig mat på grunn av de ulike antistoffene på de røde blodlegemene. Hvorvidt melk og meieriprodukter kan inngå i diettene, avhenger av blodtype. De med blodtype A skal unngå alle typer melk og meieriprodukter. De med blodtype O skal unngå melk og ost, med unntak av geitost, mozzarella laget på bøffelmelk og fetaost. De med blodtype B kan spise og drikke alle slags meieriprodukter og melk. Type AB er en kombinasjon av type A og B, og disse kan inkludere melk og ost i kostholdet.

Atkins-dietten
Dr. Atkins lanserte dietten sin på 1970-tallet, og teorien går ut på at mennesker blir fete på grunn av et for høyt insulinnivå i kroppen, og ikke på grunn av et for høyt inntak av fett. Atkins hevder at det høye insulinnivået skyldes at vi spiser for mye karbohydrater. Atkins-dietten inneholder minimalt med karbohydrater, og kroppen går derfor over til å forbrenne fett fra fettreservene. Resultatet er at kroppen går inn i en tilstand som heter ketose, der man mister appetitten og blir lett til sinns. Melk er ikke tillatt i dietten fordi den inneholder for mye melkesukker. Fete meieriprodukter, som ost, fløte, rømme og smør, er derimot tillatt i begrensede mengder.

Dr. Fedon Lindbergs – Kosthold i balanse
Dr. Lindbergs kostholdsfilosofi er basert på at man ved å sette sammen kostholdet på en balansert måte får kontroll på blodsukkernivået og oppnår en riktig hormonbalanse i kroppen. Glykemisk indeks og glykemisk belastning er sentrale begreper. Kostholdet til går ut på å spise seg mett på riktig mat, samtidig som man går ned i vekt. Prinsippet er å balansere energikildene i kosten slik at kroppen forbrenner maten riktig. Måltidene bør bestå av 1/3 proteinholdige matvarer, som kjøtt, fisk, egg og magre meieriprodukter), og cirka 2/3 fra lav-glykemiske karbohydrater, som belgfrukter, grønnsaker, hele korn frukt og bær. I tillegg bør alle måltider inneholder litt sunt fett, fra fet fisk, avocado, olje fra oliven, raps eller avokado, nøtter og frø. Dietten baserer seg på et Middelhavskosthold, og det er greit å bruke cottage cheese, ost og yoghurt og andre syrnede meieriprodukter, men ikke melk.

Syre-basedietten (pH-dietten)
Tilhengere av pH-dietten mener at syre-base-balansen i kroppen er det sentrale dersom man ønsker å gå ned i vekt eller kurere helseplager. Mye av det vi spiser og drikker er surt, det vil si at pH < 7. Inntak av mat og drikke som forsurer kroppen påstås å kunne føre til en opphoping av syre i kroppen over tid. Syre i kroppen må bufres, og det er kalsium fra skjelettet som gjerne brukes til dette. Det trekkes videre slutninger om at et høyt inntak av syredannende mat vil kunne føre til en avkalkning av skjelettet. Selv om meieriprodukter er vår viktigste kalsiumkilde i Norge, hører ikke meieriproduktene hjemme i syre-base-dietten.

Klikk på linken for høytoppløselige bilder til trykk: Bilder      
Les mer om kosthold, hele og ernæring på http://www.melk.no

For mer informasjon, vennligst ta kontakt med:
Kaja Helland-Kige n, klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), e-post: kaja@melk.no tlf: 23 30 20 13 / 97 68 52 34
Kine Camilla Tøften , kommunikasjonssjef, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), e-post: kine@melk.no tlf: 23 30 20 15 / 41 61 93 46

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er et merkenøytralt opplysningskontor med fokus på melk og meieriprodukter. Vi ønsker å bidra til økt bevissthet og kunnskap om kosthold og ernæring, samtidig som vi skal være en inspirasjonskilde til matglede i hverdagen. For mer informasjon, se www.melk.no