Kun 20 prosent opplever at deres virksomhet investerer i utvikling av sin kompetanse

En fersk undersøkelse fra Norstat viser videre at kun 20 prosent av de spurte opplever at deres virksomhet i stor - eller svært stor grad investerer i utviklingen av deres kompetanse. Sørlendingene, inkludert Telemark er mest fornøyd (25 prosent), mens bare 18 prosent av vestlendingene opplever det samme. Interessant nok er det de under 30 (27), som opplever at deres kompetanse investeres i, mens det kun er 16 prosent av de over 50.

Kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren i kunnskapsøkonomien. SSB har beregnet at menneskelige ressurser utgjør 73 prosent av vår nasjonalformue i 2008. Likevel er det først de siste årene at vi for alvor ser hvilke konsekvenser utvikling av humankapital har, spesielt for den kunnskapsbaserte økonomien. De viktigste innsatsfaktorene er ikke lenger kapital, bygninger eller utstyr, men menneskene selv.

I en kunnskapsøkonomi er den samfunnsmessige avkastningen av investeringer i kompetanse hos medarbeiderne større enn den bedriftsøkonomiske. Det lønner seg ikke for bedriften å investere for mye i medarbeideren, da gevinsten av investeringen kan tilfalle andre. Eksempelvis kan økt kompetanse gi medarbeideren mulighet for økt lønn, men også for lettere å bytte jobb til konkurrenter. For samfunnet vil bedriftenes investering likevel bidra til å øke landets samlete konkurransekraft.

Når menneskelig kunnskap, kreativitet og innovasjonsevne blir viktigere enn kapital, endres også grunnleggende premisser for offentlig politikk. Næringspolitikken vil måtte handle om hva som skal til for at det investeres tilstrekkelig i kunnskap. Spørsmålet rundt menneskers betydning for kunnskapsøkonomien synes å mangle en politisk overbygning og gjennomtenkte virkemidler som kan adressere utfordringene på en god måte. På den ene side skjer læring på andre måter enn før og etter- og videreutdanning er ikke like attraktivt. På den annen side mangler det tilstrekkelig insentiver for bedriftene til å investere i sine medarbeidere.

- Det er et paradoks at vi mangler aktiv politikk og virkemidler for humankapital sier Chaffey. - Vi trenger politikk og tiltak som sikrer at den samlede investering i humankapital øker. Mens det er den kunnskapsbaserte økonomien som vokser, er virkemidlene tilpasset industrisamfunnets logikk. Det industrielle næringsliv har etablert ordninger knyttet til for eksempel avskrivningsregler, prosedyrer og regler for verdsettelse osv. Tilsvarende innsats og ordninger må på plass for det kunnskapsbaserte næringsliv. Medarbeidere med høy kompetanse som stadig videreutvikles er en forutsetning for framtidig vekst i Norge, avslutter han.