Tilbake til normaltid søndag 31. oktober

Stille klokka fram eller tilbake ?
Mange husker ikke om klokka skal stilles  fram eller tilbake ved overgangen sommertid/normaltid.  En huskeregel er denne: På høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller klokka tilbake.  Om våren ser man fram til sommerferien, og  stiller derfor klokka en time fram.

De aller fleste nøyer seg med å stille klokka i løpet av søndagen, men vil du holde klokka nøyaktig oppdatert stilles tiden tilbake en time, fra klokka 0300  til klokka 0200 natt til søndag 31. oktober.

Hva er sommertid?
Sommertid er den delen av året hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) fram i forhold til normaltid.  For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden kl. 0200 siste søndag i mars og slutter kl. 0300 siste søndag i oktober.  Andre land, som for eksempel USA og Canada, har andre start- og stoppdatoer for sommertid. Dette gjelder ikke minst land på den sørlige halvkule som har sommertid i perioden oktober til februar/mars.

Normaltid og koordinert universaltid (UTC)
I lov om målenheter, måling og normaltid er det bestemt at normaltiden i Norge er én time foran koordinert universaltid (UTC), som er verdens ’offisielle tid’. UTC er ikke basert på én bestemt klokke, men regnes ut som et gjennomsnitt av tiden fra ca. 350 atomklokker i 50 land.

Justervesenets nasjonale laboratorium har flere atomur og deltar i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid. Laboratoriet leverer sin tidsverdi regelmessig hvert femte døgn til ”hovedtidssentralen” – det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, og mottar månedlige rapporter med ørsmå avvik mellom Justervesenets atomklokker og UTC.

Atomklokker og bruk av presis tid
Moderne tidsmåling baserer seg på veldefinerte svingninger i atomer. Den offisielle definisjonen av sekundet er det tidsintervallet som tilsvarer 9 192 631 770 svingninger av mikrobølgestrålingen til den såkalte hyperfinovergangen i cesium-atomet (Cs).  En atomklokke består derfor av en presis  mikrobølgekilde som styres til å best mulig treffe hyperfinovergangen i en stråle av Cs. I tillegg kommer ett telleverk som legger til et sekund i tidsdisplayet for hver 9 192 631 770ende svingning av mikrobølgestrålingen.  Kommersielle atomklokker vil avvike fra riktig tid med typisk 10 milliarddels sekund per døgn eller ett sekund på 300 000 år.  En slik presisjon kan virke unødvendig i dagliglivet, men i virkeligheten er samfunnet i stor grad avhengig av presis tid og stabile frekvensreferanser for formål som GPS-posisjonering og synkronisering av høyhastighets datanettverk.

 

Referanser:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sommertid

Lov om  målenheter, måling og normaltid, § 6: http://www.lovdata.no/all/hl-20070126-004.html#6

Forskrift  om sommertid: http://www.lovdata.no/for/sf/nh/xh-20071214-1420.html