Hvorfor liker japanerne norsk makrell?

‒ Kvalitet er viktig i hele prosessen fra fjord til bord, slår prosjektleder og seniorforsker Kine Mari Karlsen fast.

Nå skal hun og forskerkollegene i et av Nofimas strategiske program fram mot 2019 gå både fangst, slakting, bearbeiding, teknologiutvikling, restråstoff, lønnsomhet og markedsarbeid etter i sømmene.

‒ Vi skal jobbe med å videreutvikle metoder, utstyr og kompetanse for å forstå hva det er som påvirker hvordan kvalitet forringes, måles, brukes og kommuniseres på veien fra fisken kommer levende opp på havet og til den ligger på din middagstallerken. Det finnes allerede mye kunnskap om kvalitet, men mye av dette er stykkevis og delt. Vi ønsker å sette det sammen for å se på hele verdikjeden, sier Kine Mari Karlsen.

Laks og makrell

Og siden havet er fullt av mat, har det vært nødvendig å velge produkter som skal følges spesielt opp i satsningen. Valget har falt på laks og makrell.

Når det gjelder sistnevnte er forbrukerforsker Themis Altintzoglou i full gang. Han studerer hvordan japanske forbrukere ser på norsk makrell. Hovedmålet med studien er å avdekke hvordan kvaliteten på norsk makrell oppfattes og formidles av forbrukerne i Japan.

‒ Japan er det største markedet for norsk makrell. Det virker som japanerne liker norsk makrell. Men ut fra hvilke kriterier? Har det noe å si at makrellen kommer nettopp fra Norge? Hvilken betydning har utseende og innpakning? Hvilken rolle spiller pris? Dette er viktig kunnskap for å kunne utvikle eksporten, sier Themis Altintzoglou – også han seniorforsker i Nofima.  

Norge eksporterte i 2015 makrell for 3,8 milliarder kroner. 715 millioner kroner av disse kom fra Japan.

I tillegg til å skaffe seg kunnskap om forbrukernes oppfatning, skal studien også avdekke og forklare eventuelle avvik i kvalitetsoppfatning mellom forbrukere og andre aktører i verdikjeden, som fiskere, produsenter og eksportører.

Nofima-forskeren jobber nå på spreng med å analysere resultater som skal presenteres på den store nordiske konferansen om forbruksforskning – Nordic Conference on Consumer Research - i Danmark 18. mai 2016.

‒ Det er interessante resultater, sier Themis Altintzoglou, og gir en liten smakebit: 

‒ Japanske forbrukere vurderer kvaliteten på makrellprodukter basert på friskhet og produktegenskaper, mens innpakning og design ikke er så viktig for dem. Dette betyr i praksis at de vurderer mer hva som er i pakken, enn hva som er på pakken. Vi kan også konkludere med at japanske forbrukere stoler på forhandlerne og bruke dem som sin viktigste kilde til informasjon om fiskekvalitet.

Sjømatprodukter av høy kvalitet

Studien på makrell er altså en del av et større pågående prosjekt, der Nofima ønsker å skaffe seg det store bildet i hva som påvirker sjømatkvalitet. Forskningsprosjektet har som mål å bidra til å gi forbrukere sjømatprodukter av høy kvalitet.

Det bringer oss tilbake til spørsmålet om hva kvalitet er. Prosjektleder Kine Mari Karlsen sier at det ikke er et enkelt spørsmål å svare på, fordi det vil være avhengig av hvem som vurderer kvaliteten på fisken og hva som vektlegges.

‒ Det finnes ikke noen universell definisjon. Kvalitet forstås ofte ut fra en sammenheng. I prosjektet ser vi nærmere på disse perspektivene:

• Produktbasert kvalitet: Kvalitet defineres ut fra presise og målbare ting som eksempelvis fettinnhold.
• Produksjonsbasert kvalitet: Kvalitet knyttes til at produkter produseres i samsvar med krav eller spesifikasjoner.
• Kundebasert kvalitet: Kvalitet defineres ut fra kundenes ulike ønsker og behov, og de varer som best tilfredsstiller deres preferanser er de som de anser har høyest kvalitet.
• Verdibasert kvalitet: Kvalitet defineres ut fra kostnad og pris. Et kvalitetsprodukt må ha en akseptabel pris og/eller kostnad.

Det strategiske prosjektet som har fått navnet «Sjømatkvalitet» startet opp i mars 2015 og har varighet til utgangen av februar 2019.