Nofima

Stresset laks blir blekere

Del

Det brukes mer fargestoff i laksefôret enn før, men fargen på fileten har blitt blekere. I et nylig avsluttet prosjekt har forskerne funnet ut at stress reduserer fargen på fiskefileten. Men det finnes ett unntak.

Stresset laks blir blekere, med ett unntak, viser ny forskning. Fargeviften SalmoFan var ett av verktøyene som ble brukt til fargevurdering i denne forskningen.
Stresset laks blir blekere, med ett unntak, viser ny forskning. Fargeviften SalmoFan var ett av verktøyene som ble brukt til fargevurdering i denne forskningen. Nofima

Fargen på fileten skyldes at laksen kan lagre fargestoffet astaxanthin i muskelen.  Dette fargestoffet lages av marine alger og finnes i næringskjedene i havet. Det er en kraftig antioksidant, og i tillegg kan laksen bruke det til å lage vitamin A. Dette vitaminet har mange viktige funksjoner i kroppen, særlig for immunforsvar, hud og slimhinner, fettmetabolisme og for synsfunksjonen.

Både astaxanthin og vitamin A tilsettes i laksefôret slik at det skal være nok til å sikre god helse og vekst. Den rosa fargen på laksefileten er dessuten viktig for at den skal se fristende ut i butikken.

− Men behovene for vitaminer og antioksidanter kan endres når laksen utsettes for stress, og vi vet fortsatt ikke nok om hvordan miljøet laksen lever i påvirker fargen på fileten, sier seniorforsker i Nofima, Trine Ytrestøyl. 

Blir stresset av lusebehandling

Stress fører til at det dannes reaktive forbindelser i kroppen som kan skade cellene. Antioksidanter beskytter levende organismer mot skader ved å nøytralisere slike forbindelser. Laks som er utsatt for stress kan derfor ha et økt behov for antioksidanter som astaxanthin.

Laksen utsettes for en del stress i løpet av livet. Problemene med lakselus har ført til at laksen ofte må behandles mot lus.  Da trenges den sammen, samtidig som at oksygennivået i vannet blir lavt. Det er svært stressende for laksen.

− I forskning vi har gjort, har vi sett på data fra kommersielle anlegg. Da så vi at laks som hadde hatt mange behandlinger mot lakselus hadde en blekere filet, forteller Ytrestøyl.

Fôrets betydning for filetfarge

Ingredienser i fôret kan ha betydning for fargen på fileten.

Vi har tidligere sett at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA har en positiv effekt på filetfarge. Disse fettsyrene blir det mindre av i fôret når man erstatter marine fôrmidler med planteråvarer, forklarer Ytrestøyl.

Vitamin A er også en antioksidant som det finnes mye av i marine næringskjeder. Når fôret til laksen er endret fra å inneholde hovedsakelig marine råvarer til å inneholde planteråvarer, så har også innholdet av vitamin A i fôret gått ned.

Det kan hende at laksen vil produsere mer vitamin A fra astaxanthin når det er lite i fôret, men effekten av dette på innholdet av astaxanthin i fileten, har vært lite studert, forklarer Ytrestøyl. Det er heller ikke undersøkt hvordan stress påvirker filetfargen.

I et forsøk ble laksen gitt fôr som inneholdt tre ulike konsentrasjoner av vitamin A og to konsentrasjoner av astaxanthin. Nivåene som ble testet i forsøket gjenspeiler variasjonen man finner i kommersielle laksefôr. Laksen ble utsatt for stress ved at den ble trengt sammen samtidig som at oksygennivået i vannet ble redusert, likt som ved behandling mot lakselus. Dette ble gjort flere ganger per uke i fem uker.

For mye av det gode?

Når laksen ikke ble stresset, var det en negativ effekt på fargen på fileten av det høyeste nivået av vitamin A i fôret. Mindre astaxanthin ble tatt opp i tarmen og fordøyd når det var mye vitamin A i fôret. Dette kan være en form for regulering for å beskytte laksen mot for høye nivå av vitamin A, som er vist å være skadelig.

Laksen som ble utsatt for stress hadde mindre astaxanthin i fileten sammenlignet med laks i kontrollgruppen. Men det var et unntak: Laks som hadde fått et fôr med høyt innhold av både vitamin A og astaxanthin fikk ikke en blekere filet som følge av stress.  

Det var altså ulik effekt av høyt innhold av vitamin A i fôret når laksen var stresset sammenlignet med når den ikke var utsatt for stress. Det kan tyde på at behovene for vitaminer og antioksidanter endres når laksen blir utsatt for et stressende miljø.

Ernæring og miljø må sees i sammenheng

Resultatene fra forskningen viser at laks som utsettes for stress får en blekere filetfarge, og at behovet for antioksidanter kan endre seg når laksen utsettes for stress.

− Stress bør jo reduseres så langt det er mulig, men kan ikke fjernes helt i oppdrett. For å sikre at fisken har god helse og kvalitet er det viktig at mengden vitaminer og antioksidanter i fôret tilpasses belastningene som fisken møter, avslutter Trine.

Resultatene er fra prosjektet «Diettfaktorer og fysiologiske mekanismer samspiller og styrer pigmentering av laksemuskel» som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

Les mer om forskningsprosjektene bak resultatene i artikkelen:

«Diettfaktorer og fysiologiske mekanismer samspiller og styrer pigmentering av laksemuskel» FHF 901623

«Kunnskapskartlegging pigmentering» FHF 901745

Nøkkelord

Kontakter

Trine YtrestøylSeniorforskerErnæring og fôrteknologi

Jeg jobber mye med problemstillinger relatert til ressursutnyttelse og bærekraft i norsk lakseoppdrett. Særlig med tanke på hvordan fôrressursene som brukes i norsk oppdrett utnyttes i produksjon av norsk laks, hvilke råvarer som brukes og hvilke konsekvenser norsk lakseproduksjon har for miljøet i form av utslipp av klimagasser, forbruk av energi og fosfor. Jeg jobber også med problemstillinger omkring miljøstyrt oppdrett i lukkede og semi-lukkede anlegg. Fokusområder her er optimalisering av oppdrettsbetingelser ved produksjon av en laks inntil 1 kg i lukkede/semi-lukkede anlegg, men også hvordan slam fra lukkede anlegg kan utnyttes til biogassproduksjon og som plantegjødsel.

Jeg er utdannet som biolog ved NTNU i Trondheim med fagretning generell zoologi og fysiologi. Jeg tok doktorgraden ved UMB/Akvaforsk hvor jeg jobbet med pigmentering av laksefisk med fokus på faktorer som begrenser utnyttelsen av karotenoidene som tilsettes fiskefôret. Miljøfaktorer som påvirker fordøyelighet og metabolisme av karotenoidene og hvilken betydning dette har for retensjonen i muskel er viktige faktorer som påvirker utnyttelse av astaxanthin som tilsettes i fôret.

Tel:71 40 01 35Tel:412 29 744trine.ytrestoyl@nofima.nonofima.no/ansatte/trine-ytrest%c3%b8yl/

Bilder

Trine Ytrestøyl har forsket på laks og hva stress kombinert med ulike fôr gjør med rødfargen. Fisken på bildet var ikke en del av forskningen.
Trine Ytrestøyl har forsket på laks og hva stress kombinert med ulike fôr gjør med rødfargen. Fisken på bildet var ikke en del av forskningen.
Terje Aamodt Nofima
Last ned bilde
Stresset laks blir blekere, med ett unntak, viser ny forskning.
Stresset laks blir blekere, med ett unntak, viser ny forskning.
Nofima
Last ned bilde

Dokumenter

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte

Følg pressemeldinger fra Nofima

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye