Kystverket

Ny statusoppdatering for prosjekt Innseiling Oslo:

Del
Risikoanalysen for grunne 22 foreligger nå, og leder av senter for utbygging i Kystverket, Frøydis Rørtveit Stensvik, forklarer hva den innebærer for videre arbeid i prosjektet Innseiling Oslo.
Utbyggingsleder Frøydis Rørtveit Stensvik forteller at arbeidet med grunne nå vil starte, i tråd med tillatelsene fra Fylkesmannen. Hensyn til hekketid fra 15. april gjør at arbeidet vil pågå i påsken, etter gjeldende tillatelser.
Utbyggingsleder Frøydis Rørtveit Stensvik forteller at arbeidet med grunne nå vil starte, i tråd med tillatelsene fra Fylkesmannen. Hensyn til hekketid fra 15. april gjør at arbeidet vil pågå i påsken, etter gjeldende tillatelser.
Utbyggingsleder Frøydis Rørtveit Stensvik forteller at arbeidet med grunne nå vil starte, i tråd med tillatelsene fra Fylkesmannen. Hensyn til hekketid fra 15. april gjør at arbeidet vil pågå i påsken, etter gjeldende tillatelser.

- Jeg minner om at bakgrunnen for risikoanalysen er at Kystverket er i ferd med å utdype innseilingsfarleden til Oslo. Tiltaket omfatter utdyping av 24 grunner, og det er tidligere utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet, og tillatelse til mudring på vilkår er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av 18.09.2015, med endring 11.02.2016. Dette notatet omhandler det planlagte tiltaket ved Grunne nr. 22, Blindskjærbåen.

Om løsmasser og miljøtilstand

Det er påvist svært lite løsmasser i utdypingsområdet. Sjøbunnen består hovedsakelig av bart berg og stein med et tynt løsmasselag. Utførte geotekniske undersøkelser har vist at det er 0-0,8 m løsmasser over berg i utdypingsområdet. Analyseresultatene indikerer at det finnes forurensede sedimenter både på og rundt grunnen. I utdypingsområdet er det påvist god til svært dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse II og V) på grunn av kvikksølv, og dårlig miljøtilstand (tilstandsklasse IV) på grunn av TBT, kobber og bly (tilstandsklasse II og IV). I begge prøvene ble det påvist moderat miljøtilstand (tilstandsklasse III) på grunn av PAH16 og PCB7, mens enkelte PAH-forbindelser ble påvist i tilstandsklasse IV og V.

Skjerming av gyteområde

Det vil bli forsøkt å mudre løsmassene før sprengning, men på grunn av lite løsmasser og mye stein/berg i dagen kan det være vanskelig å mudre alle løsmasser før sprengning ved Grunne 22. Løsmassene ved M3 har et finstoffinnhold på ca. 90%, mens de ved M2 har et finstoffinnhold på rundt 40%. Ved mudring og sprengning antas det derfor at noe spredning av forurensede masser vil kunne forekomme. Tiltaket overvåkes med to turbiditetsmålere i tillegg til at gyteområdet for fisk blir skjermet med siltskjørt under mudring og boblegardin under sprengning.

Avstanden fra Grunne 22 til angitt gyteområde er ca. 300 m. Vurderinger viser at forsiktig sprengning med reduserte salver har liten negativ effekt på torsk i gyteområdet med anbefalt ladning. I tillegg vil boblegardinen bidra til å dempe trykkbølgen fra sprengningen.

Om måling og kontroll

Det anses som lite sannsynlig at store mengder sprengstein vil treffe sjøbunnen i områder utenom utdypingsområdet slik at forurensede sedimenter virvles opp og spres. Dette vil imidlertid bli overvåket med online turbiditetsmålere. Det anses heller ikke som sannsynlig at masser fra omkringliggende områder vil bli dratt med opp til overflaten i sprengningsøyeblikket. Dersom det skulle forekomme en slik spredning vil dette bli avdekket med økt turbiditet i vannmassene, og videre arbeider vil bli stanset til situasjonen er under kontroll igjen. Ved gjentatte overskridelser som skyldes tiltaket, skal arbeidene stanses og avbøtende tiltak igangsettes.

Det skal i tillegg utføres manuelle turbiditetsmålinger og samles inn vannprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter ved første sprengning på Grunne 22.

Spørsmål vi har fått som omhandler grunne 22, følger med svar her:

Hva vet en om tilstanden til sjøbunnen ved grunne 22?

Risikoanalysen viser at det er mindre løsmasser og forurenset grunn enn vi først antok.  Dette beskrives under ”Om løsmasser og miljøtilstand” og kan leses mer detaljert i Multiconsults risikosanalyse, side 8.

Hvor mye av massene fjernes, og hvilken miljøeffekt gir dette?

Totalmengden er fjell.  Grunnarbeidene vi utfører vil antakelig ikke gi noen stor miljøgevinst siden det ikke er mye løsmasse som fjernes. Det som fjernes gjøres kun av hensyn til sikkerhet.

Hvordan vil dere miljømudre?

Det er et tynt lag med løsmasse som det ikke lar seg gjøre å fjerne med miljøgrabb. Det vil bli brukt skuff og siltgardin, der turbiditet/partikkelspredning overvåkes med to målere. Dette er også beskrevet i risikovurderingen fra Multiconsult. Ved sprengning vil det bli satt opp boblegardin mot gytefelt for å unngå trykkbølger.

Fremdrift mudring og sprengning – hva skjer når?

Vi vil starte arbeidet nå før helgen, og det vil foregå i dagene som kommer. Sprengning vil pågå noen dager, deretter vil steinmassene bli gravd opp. Arbeidet må være ferdig innen 15. april, av hensyn til hekketiden.

Her kan du lese hvorfor du vil se rigg og lekter på ulike steder i påsken!

Hvordan blir sprengingene varslet?          

Det er opprettet en SMS-varslingstjeneste der du kan melde deg på for å motta informasjon om tidspunktene for sprengning. Dette gjøres ved å sende ”oslofjord” til 2080. Det er gratis å motta SMS-varsler.

Hvor skal massene deponeres?  

Løsmassene sendes til godkjent deponi hos Noah og/eller Lindum. Steinmassene til Spro havn og Kavringen.

Hvordan fraktes massene?

Massene fraktes med lekter som dras av slepebåt.

Hvilke avbøtende tiltak er vurdert?

Kontinuerlig overvåking gjennom turbiditetsmålere og trykkbølgemålere, siltgarding og boblegardin er noen av tiltakene – se også fra side 10 i risikoanalysen fra Muliconsult.

Hva vet en om livet på sjøbunnen – og i nærheten av grunnen?

Risikovurdering fra Multiconsult beskriver dette godt, fra side 4:

”Indre Oslofjord har et rikt fugleliv gjennom hele året, og det er beskrevet i Norconsults rapport at øyene i Indre Oslofjord er viktige hekkelokaliteter for flere fuglearter, og som er viktige raste- og overvintringsområde for flere fuglearter (andefugler, alkefugler osv.). I Naturbase er det registrert flere naturområder som er vernet i området. Vernestatusen til områdene har bakgrunn i ulike naturverdier, blant annet rike plantesamfunn med kalkkrevende, varmekjære arter, og området er viktig for sjøfugl.

På den østlige delen av Bleikøya, like nord for utdypingsområdet, er det registrert naturreservat med formål om å bevare et tilnærmet urørt område med spesielle naturtyper (Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus - Vedlegg 19 - Bleikøya naturreservat, Oslo kommune, Oslo, sist endret 1.7.2013). Området er ifølge forskriften egenartet i form av en unik blodstorkenebbeng, i tillegg til at det finnes en svært artsrik sjøfuglfauna på en del av området. I tillegg er det i samme område registrert de viktige naturtypene slåttemark og åpen grunnlendt kalkmark, og på nordsiden av Bleikøya er det registrert bløtbunnsområde i strandsonen. Andre naturvernområder og viktige naturtyper er også registrert i området rundt, se Figur 2-2. Av hensyn til naturressurser og friluftsliv har Fylkesmannen satt krav om når mudring kan pågå. Jamfør vilkår 4.9 i den endrede tillatelsen er mudring ved Grunne 22 ikke tillatt i perioden fra 15. april til 15. september.”

Hvordan blir torskebestanden tatt hensyn til i arbeidet?

Avstand til antatt gytefelt er tatt hensyn til, og beskyttes ved at en boblegardin spennes opp for å dempe trykkbølger. I tillegg overvåkes kraften sprengningene får under vann ved hjelp av en trykkbølgemåler. Risikoanalysen forteller også at sprengning under vann ikke får den samme kraften som oppe i dagen.

Hvilke konsekvenser gir arbeidet havnetrafikken?

Oslo Havn har stengt denne ”leden” allerede tidligere denne uken før kabler som går til en eksisterende lykt som skal fjernes ble løftet bort. Leden vil være stengt under arbeidene.

Hvilke konsekvenser vil øyfolket merke, de som vil bruke påsken til å åpne hytta for sesongen?

Støy kan være utfordrene. Entreprenøren Wasa Redging har søkt og mottatt tillatelse til arbeidet fra Oslo kommune. Det er foretatt en støyvurdering, som medfører at Wasa Redging har lov til å bore på natten og sprenge/grave på dagtid.

Fakta

Prosjektet:

  • Oslo har Norges største gods- og passasjerhavn.
  • I 2010 ankom 4.271 skip havna. Brutto tonnasje for anløpende skip var da 69.403000 tonn.
  • 24 små grunner, fra Drøbak til indre Oslofjord, skal fjernes for å øke dybden i hovedfartsåra fra 11 til 14 meter og gjøre sjøferdselen tryggere.
  • Det er planlagt å fjerne 88.000 kubikkmeter fast masse, altså fjell. Disse steinmassene deponeres til underfylling av en planlagt molo i Spro havn på Nesodden.
  • Totalt er prosjektet, med utdyping og merking, budsjettert til om lag 160 millioner kroner.
  • Wasa Dredging er entreprenør for utdypingsprosjektet, mens HR Prosjekt har byggeledelsen.

Kontaktpersoner i Kystverket:

Her kan du følge Innseiling Oslo på Facebook.

Slik er saksgangen i et prosjekt:

Hvis du vil se dette innholdet fra www.kystverket.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Utbyggingsleder Frøydis Rørtveit Stensvik forteller at arbeidet med grunne nå vil starte, i tråd med tillatelsene fra Fylkesmannen. Hensyn til hekketid fra 15. april gjør at arbeidet vil pågå i påsken, etter gjeldende tillatelser.
Utbyggingsleder Frøydis Rørtveit Stensvik forteller at arbeidet med grunne nå vil starte, i tråd med tillatelsene fra Fylkesmannen. Hensyn til hekketid fra 15. april gjør at arbeidet vil pågå i påsken, etter gjeldende tillatelser.
Last ned bilde
Utbyggingsleder Frøydis Rørtveit Stensvik
Utbyggingsleder Frøydis Rørtveit Stensvik
Last ned bilde
Av hensyn til hekketidens start, må arbeidene i prosjektet Innseiling Oslo pågå også i påsken.
Av hensyn til hekketidens start, må arbeidene i prosjektet Innseiling Oslo pågå også i påsken.
Last ned bilde

Dokumenter

Lenker

Om Kystverket

Kystverket
Kystverket
Sorenskriver Bulls gate 3
6002 Ålesund

07847http://www.kystverket.no

Kystverket er ein nasjonal etat for kystforvalting, sjøsikkerheit og beredskap mot akutt forureining. Kystverket arbeider aktivt for ein effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringas behov for framkome og effektive hamner. Kystverket driv førebyggande arbeid og reduserer skadeeffektane ved akutt forureining, og medverkar til ein bærekraftig utvikling av kystsona. Kystverket ligg under Nærings- og fiskeridepartementet.

Følg pressemeldinger fra Kystverket

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kystverket på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Kystverket

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye