– Villedende av russiske atommyndigheter

Det russiske statlige atomselskapet Rosatom uttalte nylig at mer enn to tiår med innsats for å fjerne radioaktivt avfall og brukt atombrensel fra utrangerte ubåter i Arktis er i ferd med å bli avsluttet. Bellona frykter at Rosatom forlater en rekke viktige prosjekter som er satt i gang med internasjonal støtte.

Siden 1990-tallet har Bellona vært involvert i å dokumentere kjernefysiske farer og strålingstrusler i det arktiske Russland, og basert på denne erfaringen hevder organisasjonen at Rosatom sin kunngjøring er usann - Russland er ikke i nærheten av å være ferdig med dette arbeidet.

Rosatoms kunngjøring er i strid med tidligere uttalelser om at mange av disse oppryddingsoperasjonene vil pågå til slutten av dette tiåret.

– Russiske myndigheter går tilbake på uttalelser fra mai i fjor, og bekrefter med dette Bellonas frykt for at disse prosjektene ikke vil bli videreført eller fullført, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Siden tidlig på 2000-tallet har det pågått prosjekter for å rydde opp etter atomarven fra den sovjetiske nordflåten i Arktis. Denne innsatsen kom i gang gjennom et internasjonalt samarbeid mellom Russland og andre land, og har vært finansiert av internasjonale givere.

Dette samarbeidet ble avsluttet etter februar 2022, da Russland invaderte Ukraina. Men nøkkelpersoner i Rosatom signaliserte at oppryddingsarbeidet ville fortsette.

Erklærer seier før kampen er ferdig

De gjenstandene som gjenstår å bli ryddet opp og sikret inkluderer minst 11 000 brukte atombrenselelementer i Andrejevbukta, en tidligere sovjetisk ubåtbase. De inkluderer også to sunkne atomubåter, over et dusin atomreaktorer og tønner med radioaktivt avfall som ble dumpet av den sovjetiske marinen i Kara- og Barentshavet. Spørsmål om sikring av brukt brensel og radioaktivt avfall fra atomisbryterskip forblir også uløst.

Bellona har vært bekymret for at Russland etter invasjonen av Ukraina ville unnlate å prioritere disse kritiske prosjektene, og i november 2022 advarte organisasjonen om at innsatsen for å heve sunkne sovjetiske ubåter i beste fall ville bli utsatt på ubestemt tid.

 – Dette beviser langt på vei at vi gjorde rett i å bekymre oss. Det er uklart hva konsekvensene vil bli. Dersom russiske myndigheter ikke prioriterer å videreføre disse prosjektene, frykter vi at forholdene rundt det brukte atombrenselet og det radioaktive avfallet vil forverres.Vi risikerer at historien vil gjenta seg, og at de samme problemene som var akutte før oppryddingen startet for 20 år siden, kommer tilbake for fullt, sier Hauge.

Nitti prosent av radioaktiviteten fra de sunkne objektene i Kara- og Barentshavet kommer fra seks kilder som Rosatom selv tidligere har sagt at det haster å løfte: to atomubåter, reaktorrommene fra tre atomubåter og reaktoren fra den legendariske isbryteren Lenin.

"Uakseptabel risiko"

"Vi anser at selv den ekstremt lave sannsynligheten for at radioaktivt materiale lekker fra disse objektene utgjør en uakseptabel risiko for økosystemene i Arktis," sa Anatoly Grigoriev, Rosatoms leder for internasjonal teknisk bistand, i juli 2022.

 – Hvorfor velger de å si at oppryddingen er ferdig nå – når det ikke er tilfelle? Hvis vi skulle spekulere, kan det være at russerene prøver å tvinge frem en  fornyet dialog om finansiering av disse prosjektene, til tross for Russlands invasjon av Ukraina.  Eller fisker de etter reaksjoner fra norske myndigheter og andre vestlige regjeringer – kanskje særlig når det gjelder de sunkne gjenstandene, fortsetter Hauge.

Hauge sier at jo mer forsinket en beslutning om å heve disse ubåtene er, jo høyere er risikoen for at en løfteoperasjon mislykkes.

– Dermed kan en slik uttalelse legge press på tidligere samarbeidspartnere til å revurdere deres beslutning om å avbryte samarbeidet med Russland og stoppe økonomisk støtte til dette arbeidet. Hvis det er riktig tolkning, så er det en form for utpressing – atomutpressing, avslutter Hauge.