– Vi må også se mulighetene det å være digitale gir de unge

Skillet mellom våre digitale og fysiske liv blir stadig mindre tydelig. Det gjør det spesielt viktig å sikre at barn og unge får en aktiv, deltakende og trygg digital oppvekst – og at de det gjelder skal få medvirke til hvordan dette blir gjennomført i praksis.

Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om barn og unges digitale oppvekst. Samtidig jobbes det med en handlingsplan om temaet. Dette arbeidet har Medietilsynet koordineringsansvar for.

– For å sikre barns rettigheter på nett, er det viktig for oss å involvere barn og unge i arbeidet med handlingsplanen. De unge er eksperter på sine egne liv, og det er viktig at de både blir involvert og lyttet til i dette arbeidet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Ungdomsnettverket gir innspill om hva de unge er opptatt av

En aktør som arbeider for at dette faktisk skjer, er Ungdomsnettverket. Nettverket ble opprettet av Medietilsynet høsten 2022, og består av ni ungdomsorganisasjoner som på ulike måter arbeider med digital oppvekst. 

– For å få til det viktige arbeidet med å sikre barn en trygg, digital oppvekst, må vi høre hva de unge tenker og mener. De vet mye mer enn oss voksne om hvilke utfordringer de står ovenfor på nett. Ungdomsnettverket spiller en viktig rolle her, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe under lansering av ungdomsnettverket.

Like før påske samlet nettverket seg på Sentralen i Oslo for å diskutere de viktigste sakene for å sikre barn og unge en trygg digital oppvekst, og hvordan barn og unge best kan inkluderes i politikkutforming som er viktig for deres hverdag.

De unge mener det er mye reklame i sosiale medier og i spill

Et tema som står høyt på agendaen når Ungdomsnettverket møtes, er barn og unges digitale forbrukervern i dataspill og på sosiale medier, forklarer Maja Enerhaug Egge, nestleder i Press – Redd Barna Ungdom og nyvalgt leder i Ungdomsnettverket. 

– Vi ser at barn og unge møter ekstremt mye reklame i hverdagen, noe som etter vår mening ikke er regulert godt nok, sier Egge.  

Mathias Jørgensen fra Hyperion – Norsk Forbund for Fantastiske Fritidsinteresser og medlem i Ungdomsnettverket, er enig.

– Vi snakker mye om at «lootbokser» i dataspill og reklame for mikrotransaksjoner i spill på sosiale medier ikke er godt nok merket. Alt drives av algoritmer, og med innsamling av persondata får du en ekstremt målrettet reklame, rettet mot en gruppe som er lettere å påvirke enn andre, sier Jørgensen. 

Viktig å sikre de unges ytringsfrihet og trygghet på nett

Demokrati og ytringsfrihet er et annet viktig aspekt i arbeidet med å sikre en trygg digital oppvekst. 

– Barn og unge er en utsatt gruppe, spesielt på nett. Der kan også voksne gjemme seg bak et brukernavn og komme med hatefulle ytringer mot barn, spesielt når de uttaler seg om politiske saker der de får høre at «du er ikke gammel nok» eller «du kan ikke nok til å uttale deg om dette», sier Egge.   

Hun peker også på en annen faktor som kan gjøre det vanskelig å være seg selv på nettet. 

– Vi ser jo spesielt i sosiale medier at det er algoritmer som styrer hva som blir stort og hva som får mye oppmerksomhet. Da kan de som faller utenfor de typiske normene i samfunnet miste en del av oppmerksomheten fra plattformens side – kanskje de prioriterer innhold som skaper engasjement fordi det er hatefullt eller ekstremt, legger Egge til. 

– At mange jenter må gjemme seg når de gamer, og bruke stemmeforvrenger og falske navn for å late som at de er gutter, er ikke greit. Alle må kunne ytre det de vil, uten å være redde. Samtidig må det være noen reelle konsekvenser for digitale ytringer, slik det er fysisk eller i den virkelige verden, sier Jørgensen. 

Det digitale gir også fantastiske muligheter 

Begge to ser imidlertid at det også gir store muligheter for barn og unge å være på nett.  

– Det første jeg tenker på er muligheten man har til å kunne kommunisere med andre mennesker, også mennesker som ikke er i geografisk nærhet. Man kan nå ut til mennesker som har lignende livserfaringer, på tvers av landegrenser, og har muligheten til å finne et miljø som passer en selv, i større grad enn i en skoleklasse der man blir plassert sammen tilfeldig. Og det er et ekstremt godt verktøy for å finne informasjon og lære ting, sier Maja.  

– Vi må ikke bare se bekymringene knyttet til ungdoms digitale hverdag, men også de fantastiske mulighetene som ligger der. Vi må unngå å stigmatisere den digitale hverdagen, legger Jørgensen til.

– De unge har på mange måter høyest digital kompetanse  

At barn og unge får muligheten til å medvirke aktivt i politikkutvikling på områder som berører dem, er en fanesak for Ungdomsnettverket. Diskusjonene rundt konferansebordet på Sentralen skal spilles videre til statsforvaltningen, som er i ferd med å utarbeide en handlingsplan for trygg digital oppvekst. 

– Dette et eksempel på et arbeid som går over lengre tid, noe jeg synes er veldig positivt – at medvirkning ikke bare handler om å invitere dem den ene gangen for å få disse innspillene, men at det er en lengre prosess der barn og unge faktisk får en mulighet til å si hva de mener, parallelt med «de voksne» sitt arbeid, sier Maja.   

– Det er viktig at politikere og byråkrater ikke snakker ned til barn og sier «sånn skal du ha det på nettet», eller «dette er problemene dere har på nettet, sånn løser vi dem på vegne av dere». At man faktisk tar med barns innspill og ikke ser ned på dem. Det er tross alt de unge som er mest på nett, og på mange måter er det de som har høyest digital kompetanse blant befolkningen, sier Mathias og legger til:

– Og så må man jo kunne hevde at de unge ikke nødvendigvis oppfører seg noe verre på nettet enn det de voksne gjør.  

Fakta om Medietilsynets ungdomsnettverk

• Ungdomsnettverket ble startet av Medietilsynet høsten 2022.
• Medietilsynet opprettet Ungdomsnettverket i forbindelse med arbeidet for trygg digital oppvekst, der Medietilsynet koordinerer arbeidet med en handlingsplan. Barne- og familiedepartementet leder arbeidet med å utvikle en stortingsmelding om samme tema.
• Ungdomsnettverket består av ni ungdomsorganisasjoner.
• Ungdommene samles for å gi innspill og sikre at barn og unge medvirker aktivt i politikkutviklingen.