141 av FNs 193 medlemsland, inkludert to NATO-land, stemte for FN-resolusjonen som ble vedtatt fredag kveld norsk tid. 12 land - hovedsakelig atomvåpenstater - stemte nei. Mens 31 land inkludert Norge stemte blankt. De siste ni landene var ikke til stede på avstemningen.

Resolusjonen sier at atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser, og at «av hensyn til menneskehetens overlevelse må atomvåpen aldri igjen bli brukt, under noen omstendighet».

- Utenriksministeren burde gitt ordre om norsk ja-stemme når FN skulle ta stilling til denne resolusjonen, i den spente situasjonen med Russland der risikoen for bruk regnes som større enn under den kalde krigen. At atomvåpen aldri må brukes igjen er et standpunkt som Norge burde kunne stå for i FN. Tabuet mot bruk av atomvåpen må forsvares med nebb og klør, sier Westhrin.

Hun viser til at statsminister Jonas Gahr Støre har vært tydelig på at atomvåpen aldri må brukes igjen, og hun mener at regjeringen derfor taler med to tunger om dette viktige spørsmålet.

- Aldri har det vel vært tydeligere at Norges styringspartier Arbeiderpartiet og Høyre driver dobbeltenking om atomvåpen. De sier i FN at Norge vil ha kjernefysisk nedrustning, men er selv en del av problemet, sier Westhrin.

Norsk Folkehjelp understreker også at den blanke stemmen fra Norge på resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser er et løftebrudd fra en regjering som i Hurdalsplattformen lovet å fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser, og som i hovedinstruksen for Norges deltagelse på årets generalforsamling i FN hadde dette som et «prioritert område» for innsats.

- Disse løftene må følges opp med handling. Likevel stemmer ikke Norge en gang ja på en resolusjon om atomvåpens humanitære konsekvenser, av hensyn til samhold i NATO. NATO-landene Hellas og Makedonia stemte for resolusjonen, og det kunne også Norge gjort. Vi så heller ingen tegn til norsk innsats for å få med seg flere NATO-land til å stemme ja sammen med Norge, sier Westhrin.

Norsk Folkehjelp har forståelse for at det er vanskelig med alenegang i NATO. Men vi vet at det i politisk ledelse også i andre NATO-land var et potensial. Hvis Norge virkelig hadde prøvd, ville det vært mulig å få med seg flere NATO-land på å stemme ja på denne resolusjonen. Selv om kjernefysisk avskrekking er viktig for NATO, så er det også i NATOs interesse at atom-tabuet skal holde seg sterkt og bidra til at Russland ikke bruker atomvåpen.

- Konsekvensen av at Norge demonstrerer i FN at vi ikke vil støtte en resolusjon som styrker tabuet mot bruk av atomvåpen, er at vi bidrar til å svekke dette tabuet. Det er ingen tjent med. Heller ikke NATO. Vi håper Norges stemme omgjøres når FNs generalforsamling skal ta stilling til resolusjonen i plenum i desember. Det er en svært farlig utvikling vi nå er inne i, der tanken om bruk av atomvåpen normaliseres, avslutter Westhrin.