Utdanningsforbundet varslet onsdag morgen at de tar ut ytterligere 1.428 medlemmer i streik fra førstkommende mandag.

– Streik er et legitimt virkemiddel i et lønnsoppgjør. Men når Utdanningsforbundet velger å bruke det, må de også ta det fulle ansvaret for konsekvensene det får for elevene, sier Gangsø.

Lærerorganisasjonene ber KS om å komme tilbake til forhandlingsbordet. Men alle andre i kommunesektoren ble ferdige med forhandlingene i juni. Den nye tariffavtalen er allerede iverksatt.

– I kommunesektoren har vi én tariffavtale for alle. KS forhandler med LO, Unio, YS og Akademikerne samtidig. De representerer 40 fagforbund i 366 kommuner og fylker. Sammen legger vi et puslespill til løsning av kryssende krav fra arbeidstakerne og ønsker og behov i kommunene. Det ble et helhetlig bilde alle til slutt kunne støtte, unntatt lærerorganisasjonene. De er ikke bare uenige med KS, de er også uenige med alle andre fagforbund, påpeker Gangsø.

– Avtalen som er inngått gir et lønnsløft til hele laget i kommunesektoren. Samtidig er alle andre enn lærerorganisasjonene enige om å ta grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene. Alle unge, nyutdannede får et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner. Mange unge, nyutdannede lærere er derfor blant vinnerne i dette lønnsoppgjøret, sier Gangsø.

Utdanningsforbundet ønsket i stedet å prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og høyest lønn. Disse får egne tillegg som gjelder fra 2023. De fleste lektorer med lengst utdanning og ansiennitet vil etter dette lønnsoppgjøret få godt over 700.000 kroner i årslønn, med stillings- og funksjonstillegg.

– KS kan snakke med Utdanningsforbundet når som helst, men det må være opp til lærerorganisasjonene å ta initiativ til å komme ut av streiken de har satt i gang. Så må riksmekleren se om det er grunnlag for en løsning. Vårt utgangspunkt er avtalen som alle andre fagforbund og alle kommuner og fylker støtter. Så handlingsrommet er svært lite, sier Gangsø.