Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) har fått ny rektor og ny likestillingsrådgiver. Hva er deres planer og visjoner for likestillings- og mangfoldsarbeidet? 

– Likestilling er kulturarbeid

Når Kifinfo besøker Olsen ved UiT har han kun vært i stillingen som rektor i noen uker. Olsen er optimistisk til UiTs likestillingsarbeid:

– UiT har egentlig gjort det bra sammenlignet med sektoren. Det er ganske god kjønnsbalanse, for eksempel i toppstillinger med både professor- og dosentsporet.

Likevel er det store forskjeller i hvordan kjønnsbalansen er mellom ulike fagmiljøer, forteller han.

– Ikke overraskende ser vi at det er på teknologi og harde realfag vi ikke har så god kjønnsbalanse. Det må vi jobbe med.

Han mener at den manglende kjønnsbalansen handler om andre årsaker enn at det ikke finnes kvalifiserte kvinner til stillingene.

– Likestilling handler ofte om organisasjonskultur, så dette er et kulturarbeid. For å styrke fagområder med lav kvinneandel, blir det viktig å aktivt bruke rekruttering og karriereutvikling av de vi allerede har rekruttert.

UiT har siden 2010 jobbet med opprykksprosjektet som handler om å rekruttere kvinner til toppstillinger gjennom å legge til rette for kvalifisering til opprykk. Opprykksprosjektene har ført til økt andel kvinnelige professorer, mener Olsen.

Nå ligger UiT på 61 prosent mannlige og 39 prosent kvinnelige, tett opptil eget mål om minst 40 prosent kvinner i vitenskapelige toppstillinger innen 2022.

Viktig balanse mellom mangfold og kjønnslikestilling

Kjønnslikestilling er kun ett av diskrimineringsgrunnlagene som universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene (UHI-sektoren) må forholde seg til. Likestillingsloven favner også blant annet nedsatt funksjonsevne og etnisitet.

Olsen mener at et bredt mangfoldsperspektiv er viktig, så lenge det ikke går på bekostning av kjønnslikestilling.

– En bred handlingsplan kan utvanne tiltakene for kjønnslikestilling og derfor ikke treffe. Det er en utfordring å lage handlingsplaner med konkrete tiltak uten at det blir en tykk bok.

Olsen trekker frem tidligere erfaringer med å utarbeide handlingsplaner som tidligere rektor ved Universitetet i Bergen.

– Vi startet med en felles handlingsplan for likestilling og mangfold, men kjønnslikestilling fikk ikke nok oppmerksomhet. Derfor gikk vi tilbake og lagde egne planer for kjønnslikestilling.

– Det er likevel viktig med en overordnet mangfoldstenkning for en institusjon som vår. Selv om vi har folk som kommer fra utlandet, så er det ikke sikkert at vi har sikret oss mangfoldsperspektiv av den grunn.

­EUs nye satsing på likestilling og kjønnsbalanse i forskning, der et kvalifiseringskravet blir at institusjoner som søker forskningsmidler må ha handlingsplan (Gender Equality Plan (GEP), legger bare et ytterligere press på likestillings- og mangfoldsarbeidet ved UiT, mener Olsen.

– Jeg tror det vil være veldig formålstjenlig for oss. Vi må lykkes med mangfolds- og integreringsarbeidet hvis vi skal klare å hente hjem enda flere penger til forskning fra EU.

Les hele saken hos Kifinfo