– Mange lærere gruer seg for å ta med elevene ut i naturen

Det er godt nytt for både barn som strever og de skoleflinke barna.

– Vi vet at mange lærere ikke bruker uterommet i undervisningen. Vi ønsker å komme i kontakt med disse lærerne. Sammen med dem ønsker vi å utforske hvordan de kan inkludere uterommet i undervisningen på en måte som både de og deres elever opplever meningsfylt og relevant, sier Merethe Frøyland, leder av Naturfagsenteret.

Mange norske elever og barnehagebarn har fått mer tid ute i naturen i det spesielle året vi har vært igjennom. Noen vil nok fortsette å ta med barna ut, men for mange er det lett å trekke inn igjen. Særlig dersom det er i klasserommet læreren føler seg tryggest.

– Barna er prisgitt den enkelte lærer eller barnehageansatt, og deres muligheter og evner til å bruke naturen som en del av undervisningen. Undervisning utendørs har vært høyaktuelt dette året.

– Vi ved Naturfagsenteret ønsker å overbevise flere om at den virkelige læringen også kan skje utenfor klasserommet og barnehagens gjerder, sier Frøyland til Titan.uio.no.

Bruk nærmiljøet

For å sette det litt på spissen, så er gjerne de tradisjonelle turene på starten eller slutten av skoleåret både bortkastede tid og penger, mener Frøyland. I hvert fall dersom man skal vurdere læringsutbyttet.

Ifølge Frøyland er det mye mer effektivt å bruke nærområdet som en del av undervisningen.

– Av de lærerne jeg har observert er det særlig de som kombinerer inne- og uteundervisningen, og bruker det de har i umiddelbar nærhet, som lykkes. Det å la barna starte dagen utendørs for å observere været, eller å legge opp til enkelt feltarbeid i skolegården, kan gjøre mye for læringsutbyttet.

– Undervisning trenger ikke bare å skje i klasserommet, sier Frøyland.

Hun har selv forsket på hva som må til for å gjøre undervisningen i uterommet vellykket og lærerik. Dette har hun også erfart gjennom observasjon av lærere i undervisning. Det er spesielt tre punkt som er viktige for å oppnå såkalt dybdelæring, ifølge Frøyland.

Mestring - gi barna ansvar

La barna ta ansvar selv og gi dem konkrete oppgaver som skal løses. Dersom barna får et eieforhold til oppgaven, vil de ta ansvar og vise engasjement på en helt annen måte, mener Frøyland.

Hun forteller om en lærer som hun observerte der elevene virkelig fikk bryne seg på en god måte. Skolen til den aktuelle læreren lå rett ved Operaen i Oslo, og elevene fikk i oppgave å lære seg om bygningsstein. Deretter skulle de selv foreslå hvilke typer stein de ville ha brukt til å bygge operaen.

– Elevene la virkelig sjelen sin ned i oppgaven og presentasjonen der de skulle argumentere for sitt valg. De tok eierskap til oppgaven og selve presentasjonen, sier Frøyland.

Relevans - hvorfor skal vi lære dette?

Ved bruk av konkrete oppgaver som skal løses oppleves undervisningen mer relevant. Elevene får en forståelse for hvorfor de skal lære dette, og undervisningen oppleves nyttig. Det er motiverende i seg selv.

– Det å få i oppgave at «nå skal dere bygge operaen, hvordan ville dere løst dette», er høyst relevant, og noe som virkelige mennesker må ta stilling til i arbeidslivet.

Utvikling av kreativitet

Det er også viktig å la barna utrykke seg kreativt, og å bruke seg selv til å løse oppgavene.

– Dette prosjektet kan treffe de barna som tradisjonelt strever på skolen, men det kan også være med på å utfordre de skoleflinke og hjelpe dem til å strekke seg enda lenger.

– Derfor er denne konkrete undervisningen i uterommet så viktig for alle typer barn, sier Frøyland som nå gleder seg over at Naturfagsenteret har fått 17 millioner kroner i støtte til å videreutvikle sine ressurser og kunnskap rundt naturen som læringsarena.

Millionstøtte til senteret

Sparebankstiftelsen tok kontakt med Naturfagsenteret før koronapandemien for å høre om de jobbet med noen konkrete prosjekter på bruk av uterommet. Nylig fikk Frøyland beskjed om at de får 17 millioner til å jobbe med prosjektet.

– Vi ble overlykkelige over tildelingen. Det er helt fantastisk at vi nå får muligheten til å utvikle oss videre på dette arbeidet, sier Frøyland.

– Vi har troen på at naturen og naturkunnskap best oppleves og læres ved å faktisk være ute. Naturen ligger der som et «klasserom» med så mange muligheter, og hvor de positive effektene utover det læringsmessige også trolig er mange, sier Sissel G. Karlsen, gavesjef i Sparebankstiftelsen DNB om hvorfor de ønsker å støtte prosjektet.

Søker lærere som gruer seg

I første omgang skal senteret inngå samarbeid med lærere og barnehager som skal bruke uteområdet aktivt i undervisningen. De skal ta utgangspunkt i skogen, fjæra, elven, innsjøen, fjellet, skolegården og byrommet.

På den måten utvikler de opplegg som kan brukes av lærere, elever, barnehagebarn og -ansatte over hele landet. Ressursene skal publiseres fortløpende på senterets nettsider.

– Vi skal også drive forskning underveis slik at vi kan dokumentere hvordan uterommet kan bidra til en mer inkluderende undervisning, sier Frøyland.

Det er naturlig å samarbeide både med de som kan være rollemodeller og allerede lykkes med undervisning ute, men også de som gruer seg til å ta med klassene ut.

– Målet er å utvikle aktiviteter for barna og ressurser for lærerne slik at det blir lettere for flere å lykkes med undervisningen ute. Derfor gjør vi det litt tøffere for oss selv ved å søke et samarbeid nettopp med de som kvier seg for å ta med barna ut i dag.

– Da vil vi forhåpentligvis få nøkkelen til å kunne hjelpe lærerne og barnehageansatte med å overkomme de hindrene de møter, sier Frøyland.

Fakta