På oppdrag fra Kulturdepartementet har Medietilsynet vurdert fremtiden for lokalradioene på FM etter 2021, som er den fristen bransjen i utgangspunktet har hatt for overgang til digitale sendinger. Hovedspørsmålet har vært om lokalradioene trenger ytterligere tid på å gjennomføre det digitale skiftet. For å vurdere det har Medietilsynet blant annet analysert hvor langt digitaliseringen er kommet og hvilke forutsetninger lokalradioene har for å lykkes som heldigitale aktører.

Frykter konsekvenser for mediemangfoldet

Utbygging av Lokalradioblokka er påbegynt i de aller fleste regioner, men er fortsatt i en oppstartsfase. Utbyggingen er kostnadskrevende, og de som bygger ut har utfordringer med å få nok leietakere å dele kostnadene med. I tillegg er driftskostnadene høyere for DAB enn for FM. Medietilsynets analyser viser at lokalradioer som sender begge steder finansierer DAB-driften med inntekter fra FM-sendingene. I 2018 kom nesten 97 prosent av lokalradioenes driftsinntekter fra virksomheter med FM-konsesjon.

Medietilsynet mener derfor det er for tidlig å avvikle lokalradioenes mulighet til å sende på FM, og foreslår å forlenge konsesjonene i fem nye år, ut 2026. Fortsatt er det et stykke igjen før DAB-nettene er ferdig utbygd, og mange lokalradioer har ennå ikke tilstrekkelig økonomi til å klare overgangen. Hvis FM-nettet stenges for lokalradio etter 2021, må mange trolig legge ned driften. Dermed svekkes mediemangfoldet, ikke minst i områdene utenfor storbyene. I så fall mister mange lyttere lokalradioen som kilde til informasjon fra sitt nærmiljø.

Foreslår reklameforbud for ikke-kommersielle lokalradioer

De lokalradioene som har fått fortsette på FM i og rundt storbyene etter at de øvrige radioaktørene ble heldigitale i 2017, har hatt noen særlige vilkår for å ivareta Stortingets forutsetning om at de skulle forbli ikke-kommersielle. Reglene har imidlertid vist seg vanskelige og ressurskrevende å håndheve, og vi ser også at aktører har prøvd å omgå regelverket.

Medietilsynet foreslår derfor at lokalradioene i slukkeområdene får totalforbud mot å sende reklame. I dag kan disse aktørene ha inntil 135.000 kroner per år i reklameinntekter. Et forbud er etter tilsynets vurdering en bedre løsning for å sikre at FM-driften i slukkeområdene ikke kommer i kommersiell konkurranse med de radioaktørene som er digitalisert. Det bør heller ikke være mulig å tildele nye konsesjoner eller overdra konsesjoner i slukkeområdene.  

Offentlig støtte bør økes

For å lette den digitale overgangen for lokalradioene, foreslår Medietilsynet å styrke den eksisterende tilskuddsordningen som er rettet mot lokalkringkasting. Vår kartlegging viser at offentlig støtte er avgjørende for utbygging av DAB-nettene, men dagens støttetak begrenser hvor mye støtte enkeltaktører kan få. Det er derfor positivt at Kulturdepartementet har satt i gang en prosess for å heve eller fjerne støttetaket. Samtidig foreslår Medietilsynet å utvide ordningen til også å omfatte driftsstøtte, og å øke ordningens økonomiske ramme for en overgangsperiode.

Lokalradioen er viktig for mangfoldet

Hva så når nye fem år er gått, er lokalradioene da klare for en heldigital tilværelse? Det er det for tidlig å si noe sikkert om. Bare ett år har gått siden de riksdekkende radioene ble fulldigitaliset. Utviklingen i befolkningens radiolytting, utbygging av Lokalradioblokka, lokalradioenes økonomiske forutsetninger og insentiver for digitalisering bør derfor følges over tid. Medietilsynet foreslår at situasjonen vurderes på nytt om fem år.

Fremtiden er digital – også for lokalradioen. Men som for mange andre bransjer er den digitale overgangen krevende, både når det kommer til økonomi og tidsperspektiv. Lokalradioene har en viktig rolle i det norske mediemangfoldet. De bør derfor få mer noe mer tid til å gjennomføre det digitale skiftet.