– Lærerstreik vil gjøre skolestart vanskeligere for elever og foreldre

Utdanningsforbundet har varslet om at de tar ut 1322 medlemmer i streik fra mandag.

– KS er glad for at vi er blitt enige med LO, Unio, YS og Akademikerne om et godt samlet resultat i årets lønnsoppgjør. Når det ligger en løsning på bordet som alle andre enn tre lærerorganisasjoner støtter, sier det seg selv at handlingsrommet er svært begrenset. Vi har ett tariffoppgjør og én tariffavtale for kommuner og fylker, ikke noe eget for lærere.

– KS har strukket seg så langt som kommunenes økonomi tillater, utover frontfaget i industrien, og har ikke mer penger å gi, sier Gangsø.

Over 75 prosent av kommuner og fylker deltok i uravstemningen i juni og alle stemte ja til resultatet. 37 av 40 fagforbund i kommunesektoren har gjort det samme.

– Løsningen ivaretar hele laget i kommunesektoren, og tar samtidig grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene. Dette har vært et klart signal fra Kommune-Norge. Vi er blitt enige om å gi alle unge, nyutdannede et kraftig lønnsløft, på opptil 36.000 kroner. Mane tusen unge, nyutdannede lærere er derfor blant vinnerne i dette lønnsoppgjøret, sier Gangsø.

Utdanningsforbundet ønsket i stedet å prioritere de lærerne som har lengst utdanning og ansiennitet, og høyest lønn. Disse får egne tillegg som gjelder fra 2023. De fleste lektorer med lengst utdanning og ansiennitet vil etter dette lønnsoppgjøret få godt over 700.000 kroner i årslønn, med stillings- og funksjonstillegg.

Kommunesektorens egne tall viser at lærerne ikke har hatt noen dårligere lønnsutvikling enn alle ansatte som er omfattet av de sentrale lønnsforhandlingene som KS har ansvaret for. Lærere med godkjent utdanning etter opplæringsloven har en samlet datolønnsvekst på 13,4 prosent de siste fem årene. Det er en tidels prosent mindre enn øvrige ansatte.

– En god og attraktiv lærerutdanning er viktig for KS og kommunene. Vi ønsker flere med lærerutdanning inn i skolen, og samarbeider med staten og lærerorganisasjonene om å styrke rekrutteringen. Utdanningsforbundet viser til at om lag 15 prosent av lærerne ikke har vanlig norsk lærerutdanning, ifølge Statistisk sentralbyrå, men de aller fleste av disse har den faglige og pedagogiske kompetansen som opplæringsloven krever. 96 prosent av lærerne i grunnskolen oppfyller opplæringslovens strenge krav til kompetanse, sier Gangsø.