– Kvinnedagen er fortsatt viktig

– Kvinnedagen er viktig, ja kanskje viktigere enn noen gang, ifølge forskere. Kilden har spurt et knippe kjønnsforskere hvorfor 8. mars må markeres, hvilke saker de kunne tenke seg å gå i tog for, og hva vi trenger mer kunnskap om.
– Vi er på ingen måte utlært når det gjelder vold mot kvinner
– Kvinnedagen er veldig viktig fordi den – i det minste en gang i året – får oss til å stoppe opp og reflektere over kvinners situasjon i dag både lokalt og globalt, sier Ann Therese Lotherington, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning og og prodekan for forskning ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Jeg får ofte spørsmål om vi ikke har kommet lenger enn som så, men det har vi ikke. Her hjemme har vi fortsatt overfylte krisesentre, vi har ulikelønn og fattigdom blant både unge og gamle kvinner. Internasjonalt ser det mye verre ut.
Lotherington liker 8. mars og er veldig glad for at unge stemmer nå står opp for både de «gamle» sakene og for nye saker som spesielt berører dem.
– Selv har jeg gått i tog nesten hvert år siden jeg var tenåring, det blir mange tog!
– I år blir markeringen digital. I tråd med smittevernreglene skal noen av oss på Senter for kvinne- og kjønnsforskning samles og følge det lokale arrangementet. Det er fint, for litt av vitsen med dagen er jo å kjempe kampene sammen og vise vår solidaritet kollektivt.
Når det gjelder viktige sake å gå i tog for kommer bekjempelse av vold mot kvinner høyt opp, for Lotherington.
– Vold mot kvinner skjer i alle lag av befolkningen i alle land. Det handler ikke bare om direkte vold, men også strukturell vold som det ikke alltid er like lett å se, sier hun.
– Som en god nummer to, som vi faktisk også kan definere som del av nummer en, er retten til selvbestemt, medisinsk forsvarlig abort. At vi fikk en abortlov i Norge i 1978 som ga alle kvinner rett til selvbestemt abort fikk svært stor betydning for kvinners stilling i Norge. Et hvert tegn til trussel mot den loven vil jeg kjempe imot!
Les hele artikkelen på Kjønnsforskning.no: https://kjonnsforskning.no/nb/2021/03/kvinnedagen-er-fortsatt-viktig
Nøkkelord
Kontakter
Ann Therese Lotherington: + 47 77 64 57 15
ann.t.lotherington@uit.no
Reinert Skumsnes: r.v.skumsnes@stk.uio.no, +47 22 85 87 42
Elisabeth Lund Engebretsen: elisabeth.l.engebretsen@uis.no +47 51 83 28 68.
Elisabeth Ljunggren: elisabet.c.ljunggren@nord.no, +47 75 51 75 73
Knut Dørum: knut.dorum@uia.no, +47 38 14 20 57
Kari Jegerstedt: Kari.Jegerstedt@uib.no, +47 55 58 89 97
Bilder

Om Kilden kjønnsforskning.no
Kjønnsforskere studerer hvilke konsekvenser kjønnsforskjeller har for fordeling av ressurser, makt og muligheter, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk i kulturen og samfunnet omkring oss.
Kunnskapssenteret Kilden kjønnsforskning.no har et nasjonalt ansvar for å fremme kjønnsforskning, og kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning og innovasjon gjennom å formidle og sammenstille forskning. For mer informasjon se kjønnsforskning.no.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Skandalesakene som rystet Danmark: Da «heterofil» ble en legning24.10.2025 11:17:08 CEST | Pressemelding
Ny bok: I 1906 ble 14 menn tiltalt for homofili i Danmark. Det ble starten på mange presseoppslag, og en offentlig samtale om seksuell orientering og medborgerskap.
Menns helse blir både bedre og verre i fengsel17.10.2025 16:46:13 CEST | Pressemelding
Mange blir rusfrie og får helsehjelp i fengsel. Samtidig gjør soningen de psykiske problemene mer fremtredende, viser en ny studie.
KRONIKK: Standpunktkarakterer favoriserer jenter17.10.2025 09:20:23 CEST | Kronikk
Jenter får jevnt over bedre karakterer i standpunkt enn gutter, mens på eksamen er kjønnsforskjellene marginale. For å unngå dette bør man anonymisere tentamen og heldagsprøver, skriver professor Rune Johan Krumsvik og Marius Ole Johansen.
KRONIKK: Klikk-journalistikken kan true den akademiske friheten1.10.2025 12:45:18 CEST | Kronikk
Formidling av forskning er viktigere enn noensinne. Men vi må snakke om premissene for å formidle den, skriver professor Siri Øyslebø Sørensen.
– Forskerens oppgave er ikke å springe etter applausen24.9.2025 09:29:34 CEST | Pressemelding
Trender og tendenser i offentligheten kan bidra til flokkmentalitet blant forskere.– Det kan føre til at «alle» skal forske på det som er i tiden, og bare det. Dermed blir andre viktige problemstillinger fortrengt, sier samfunnsforsker Cathrine Holst.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
