– Korona, krig og klimakrise gjør bistand til fattige land viktigere enn noensinne

Tirsdag 10.mai legger Norad fram tall og statistikk som viser hvordan de de 40,1 milliarder norske bistandskronene ble brukt. Beløpet er det høyeste i absolutte tall noensinne – en økning på 600 millioner fra 2020.

En omdisponering av bistandsmidlene i lys av koronapandemien førte i fjor til rekordhøy norsk helsebistand, på totalt 7,9 milliarder kroner. Den øremerkede helsebistanden er mer enn doblet siden 2019. Vaksinealliansen GAVI, Verdens matvareprogram og Det globale fondet var blant “vinnerne” i fordelingen av norske bistandspenger.

Syria var for sjette år på rad det landet som mottok mest norsk bistand, etterfulgt av Etiopia, Palestina, Afghanistan og Colombia. Flyktninghjelpen er den norske organisasjonen som mottar mest støtte.

– Korona, krig og klimaendringer. Store globale kriser preger oss alle, men vi må ikke miste av syne de som fortsatt sliter mest med konsekvensene av pandemien, samtidig som de rammes ekstra hardt av økte priser på mat og energi, sier Norads direktør Bård Vegar Solhjell.

– Bistand til de verdens fattigste er viktigere enn på mange år, understreker han.

Krigen i Ukraina vil anslagsvis dra den globale veksten i 2022 ned med rundt ett prosentpoeng, mens pandemisjokket på nesten 6 prosent var det største tilbakeslaget siden annen verdenskrig, ifølge Norads økonomieksperter.

– Den store forskjellen mellom rike og fattige land ligger i evnen til å hente seg tilbake. Verdens rike land vil så å si ha hentet inn det tapte i løpet av neste år. Lavinntektslandene har derimot ikke utsikter til å hente inn det tapte i overskuelig framtid, forteller Solhjell.

Sterk vekst i helsebistanden

Den øremerkede helsebistanden er mer enn doblet de siste to årene, fra 2,1 milliarder kroner i 2019 til 4,6 milliarder kroner i 2021. Hvis man i tillegg regner med kjernestøtte til store internasjonale organisasjoner som driver med global helse og vaksinearbeid var den totale norske helsebistanden i fjor på 7,9 milliarder kroner, viser tallene fra Norad.

2,9 milliarder var øremerket til å bekjempe pandemien og dens konsekvenser for utviklingsland. Norge ga blant annet bort 6,6 millioner Covid-19-vaksiner, verdsatt til 380 millioner kroner.

– Norge er internasjonalt anerkjent som en pådriver innen global helse. Og den norske støtten tilstore vaksineorganisasjoner som GAVI og CEPI har de siste to årene vist seg å være enormt viktig, ikke bare for de fattige landene, men også for oss selv og hele verden, sier Bård Vegar Solhjell.

– Tallene viser også at vi som forvalter norsk bistand har en evne til å snu oss rundt og omprioritere i møte med nye kriser, legger Solhjell til.

Størst økning til GAVI

Vaksinealliansen GAVI, Verdens matvareprogram (WFP) og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria var de tre enkeltorganisasjonene som fikk størst økning i norske bistandsmidler i 2021.

Norge økte sitt bidrag til GAVI fra 1,5 til 2,1 milliarder kroner på grunn av organisasjonens ledende rolle i distribusjon av covid-19-vaksiner, i tillegg arbeidet med barnevaksiner i utviklingsland. Støtten til fredsprisvinneren. Den totale støtten til fredsprisvinneren, Verdens matvareprogram (WFP), økte fra 900 millioner i 2020 til 1,4 milliarder i 2021. Pengene gikk blant annet til å hjelpe flyktninger i konfliktområder.

Syria får mest Syria er for sjette år på rad det landet som mottar mest bistand fra Norge, på grunn av den mer enn 10 år lange borgerkrigen og en vedvarende humanitær krise. Norge ga i fjor 895 millioner til Syria, hovedsakelig i form av nødhjelp. I tiårsperioden 2012-2021 har Syria mottatt 7,4 milliarder kroner i bistand.

Global bistand doblet siden 2000 Siden år 2000 er den samlede globale bistanden mer enn doblet (opp 118 prosent). I 2021 utgjorde den internasjonale bistanden fra land som er medlem av OECDs utviklingskomité til sammen 179 milliarder dollar, viser ferske tall fra OECD.

Norsk bistand i tall 2021

• Norge brukte totalt 40,1 milliarder kroner på bistand. Dette utgjorde 0,93 prosent av BNI
• De største mottakerlandene var Syria, Etiopia, Palestina, Afghanistan og Colombia. Syria mottok mest (895 mill).
• Verdensbankgruppen var den multilaterale organisasjonen som mottok mest (3,2 mrd), etterfulgt av UNICEF (2,3 mrd) og GAVI (2,1). Støtten til GAVI økte i fjor med 500 mill.
• Støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner utgjorde 9,1 milliarder kroner: Flyktninghjelpen (1 139 mill.), Norges Røde Kors (1 116 mill.), Kirkens Nødhjelp (712 mill.), Norsk Folkehjelp (468 mill.) og Redd Barna Norge (365 mill.) mottok mest.
• Den øremerkede helsebistanden økte fra 2,1 milliarder kroner i 2019 til 4,6 milliarder kroner i 2021.
• 2,9 milliarder kroner var øremerket bekjempelse av koronapandemien i utviklingsland