– Kjønnsperspektiver må være en naturlig del av ingeniørfaget, ikke et vedheng

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

– Jeg tror at en vei å gå er å påvirke undervisernes fastlåste tankemønster. Her er konsekvenstenkning sentralt, sier Anna Grzelec, universitetslektor ved Högskolan i Borås i Sverige, som nylig har gjennomført en forskningspilot om kjønn i ingeniørfaget.

Grzelec mener at kjønnsforståelsen i matematikk, natur- og teknologifag (MNT-fag) sitter fast i en konservativ kultur og gamle systemer, og at forandring ikke skjer ved å endre læreplaner eller å rekruttere flere kvinner.

Dersom man ønsker endring, må prosessene starte innenfra ved blant annet at underviserne får innsikt i konsekvenser ved å ikke inkludere kjønn i fagene, mener hun.

Undersøkte 18 EU-prosjekter

Forskningsprosjektet er knyttet opp til Chalmers tekniska högskola, og er et av flere prosjekter i høgskolens satsing på likestilling. Pilotprosjektet, som nylig ble ferdig, heter Gender education at Chalmers: How, when and where?

– Jeg oppdaget at mønstrene i EU-prosjektene ikke var ulikt det vi har ved Chalmers, som tilbyr studenter et tilleggskurs om likestilling og kjønn. Kurset premieres ved å gi studentene ekstra studiepoeng.

Prosjektet er todelt, og det første trinnet handlet om å hente inn kunnskap fra feltet. Grzelec kartla innholdet i 18 EU-finansierte forskningsprosjekter, prosjektene var gjennomført fra 2009 og frem til i dag og alle undersøkte undervisningen i MNT-fag og var opptatt av kjønnsbalanse i akademia.

Det viktigste hun avdekket, sier forskeren, var at i de fleste prosjektene ble kunnskap om kjønn inkludert som et tillegg i undervisningspakken – heller enn en inkludert del.

Grzelec mener at problemet med dette er at denne kunnskapen forblir «på siden av» den ordinære læringen, og at den derfor lett oppleves som en «ikke-integrert del» av faget. Dermed blir heller ikke spørsmål om kjønn en naturlig del av kulturen i faget.

– Målet om kjønnsperspektiver i teknologi og ingeniørfagene var på langt nær oppfylt i noen av de 18 EU-prosjektene. Dette til tross for at formaliteter som kurs og læreplan var på plass, sier hun.

Med mål om å forandre ingeniørutdanningen

Mens det første trinnet i Anna Grzelecs forskning var en gjennomgang og systematisering av andres forskning, handlet del to om undervisningen.

– Del to handler om å koble kjønns- og teknologistudier med ingeniørutdanning gjennom aksjonsforskning, der målet var å se hva som skulle til for å få til en forandring, forklarer hun.

– Hva betyr aksjonsforskning?

– Det kalles aksjonsforskning fordi man intervenerer et område, i dette tilfellet et fag, med et ønske om å oppnå et konkret resultat. Her var det å oppnå en større forståelse blant foreleserne av hva kjønn betyr i ingeniørfag.

Forskeren fra Högskolan i Borås forklarer at hun rekrutterte rundt 70 personer som underviste i ingeniørfag ved Chalmers tekniska högskola. De møttes flere ganger gjennom et organisert kursopplegg med dialog og oppgaver rundt kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver.

– Et av de mer konkrete grepene mine var å presentere flere produkter og løsninger der forståelse om kjønn er utelatt. For eksempel forskning rundt trafikksikkerhet, der vi fremdeles ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til fysiologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Konsekvensen er at kvinner har større sjanse for større skader dersom man kolliderer, sier hun.

Les saken hos Kifinfo