Av: Kjerstin Gjengedal, Kifinfo

Det er ingen løyndom at høgare utdanning i Noreg framleis er kjønnsdelt, og det same gjeld arbeidsmarknaden. Kvinner og menn vel ulike utdanningar og arbeider i ulike sektorar.

Difor prøver institusjonane stadig ut tiltak som kan bøte på dette, og erfaring viser at systematisk og langsiktig satsing kan gje resultat. NTNU har til dømes arbeidd i mange år med å auke talet på kvinner som studerer teknologifag, og kunne i år melde om ny rekord: 20 prosent fleire kvinner søkte seg til bachelorutdanningane for ingeniørfag ved NTNU, og også dei femårige teknologistudia hadde fleire kvinnelege søkarar enn nokon gong.

Men kva med dei studia der det er meir enn nok kvinner, og utfordringa går ut på å tiltrekke seg fleire menn?

– Vi har lenge hatt ein visjon om å utvikle tiltak som liknar på dei som er laga for å rekruttere jenter til teknologifag, men retta mot gutar og helsefag i staden, seier Elin Glad ved UiT Noregs arktiske universitet.

Glad er kommunikasjonsrådgjevar ved Det helsevitskaplege fakultetet, der ho mellom anna arbeider med studentrekruttering. Ho leiar pilotprosjektet «Gutter og helsefag» som no er i startgropa.

Noko av utfordringa er at rammevilkåra er annleis når det gjeld å rekruttere menn til helsefag, enn når ein skal rekrutterer kvinner til teknologi, fortel ho.

– Jenter som søker teknologifag, får ofte positiv merksemd og støtte frå dei rundt seg. Etterpå går dei gjerne ut i yrke som har høgare status og løn enn typiske kvinneyrke. For gutar og helsefag er det annleis, seier ho.

«Omsorgsyrke er kvinneyrke»

Ei utgreiing som kom i 2020, presenterer nokre viktige grunnar til at gutar ikkje søker seg til helsefag:

• Yrke i helsesektoren blir assosierte med låg løn og status, upraktisk arbeidstid og slitsame arbeidsoppgåver.
• Det finst framleis ei utbreidd oppfatning om at omsorgsyrke passar betre for kvinner.
• Mange gutar manglar god og realistisk informasjon om yrka i helsesektoren, og den manglande kunnskapen kan igjen forsterke fordommane.

Funna er basert på tidlegare studiar, og på spørsmål til mannlege sjukepleiestudentar om kva dei trur hindrar andre menn i å velje yrket (sjå faktaboks).

UiT har difor i fleire år prøvd seg fram med ulike informasjonstiltak, og laga mellom anna nyleg ein nasjonal kampanje som gjorde stor suksess på sosiale medium. Kampanjen skulle vise kor allsidige helsefaga faktisk er. «Gutter og helsefag»-prosjektet byggjer vidare på dette arbeidet. I første omgang har Glads seksjon ved helsefakultetet fått midlar frå Bufdir til ein eittårig pilot.

– Piloten inneber utvikling av eit nasjonalt rammeverk som vi ønskjer at høgare utdanningsinstitusjonar over heile landet skal kunne nytte seg av. Saman med nokre av breiddeuniversiteta har vi allereie etablert starten på ei nettverksgruppe. Ideen er at når ein trekk i lag, kan ting skje, seier ho.

Representasjon viktig

Prosjektet er først og fremst eit rollemodelltiltak. Glad trekk fram to aspekt ho ser som viktige:

– For det første skal vi arbeide med å synleggjere rollemodellar. Det er lettare å førestille seg eit yrke i helsesektoren når ein ser nokon der som liknar ein sjølv, men menn gjer sjeldan det. Det vil vi endre på.

For det andre er det viktig å starte kontakten tidleg, meiner ho.

– Difor siktar vi oss ikkje berre inn på elevar i vidaregåande skule, men også i ungdomsskulen. Vi vil snakke med gutane på skulane, men også med lærarar og rådgjevarar ved skulane, som kan vere med på å påverke utdanningsval.

Les heila saka hos Kifinfo