Ingvild Reymert er opptatt av klasse og akademia fordi alle skal ha lik rett til utdanning. Høy utdanning betyr igjen ofte bedre lønn og flere muligheter.

– Det skal ikke handle om kjønn, eller om man heter Preben eller Mohammed. Vi trenger ulike folk, vi trenger mangfold, sier Reymert, studieleder ved Handelshøyskolen ved OsloMet og bistilling ved NIFU.

– Men det skal heller ikke være et mål at alle skal ta høyere utdanning. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig.

I Norge har vi etter hvert fått en del kunnskap om likestilling og mangfold i høyere utdanning og tiltak for kjønnsbalanse og etnisk mangfold. De siste årene har det også kommet statistikk over utenlandske forskere og etterkommere av innvandrere i forskning og høyere utdanning.

Men hva sier forskningen om sosial bakgrunn i høyere utdanning?

Hvorfor klasse fortsatt er viktig

Tilgangen til høyere utdanning handler både om samfunnets bruk av ressurser og rettferdighet for den enkelte, mener Silje Bringsrud Fekjær, professor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.

– Er det bakgrunnen din som skal bestemme om du tar høyere utdanning, eller er det kvalifikasjoner og kompetanse, spør Fekjær retorisk.

Fekjær mener det er to høyst levende myter om klasse i akademia:

– Den ene myten er at klasse ikke betyr noe lenger, og den andre er at alle tar høyere utdanning. Forskningen derimot viser at klasse har betydning for blant annet studievalg og frafall, og at det fortsatt er bare omtrent en tredjedel av befolkningen som har høyere utdanning.

Fersk statistikk over hvem som tar høyere utdanning, viser at det var rundt 38 prosent av 19-24-åringene i høyere utdanning i 2021 og 17 prosent av 25-29-åringene.

Se mer statistikk om høyere utdanning

Har forskningen nådd universitetene?

Det holder ikke at de som forsker på klasse vet det, dette funnet må finne veien ut i samfunnet og ut til universitetene og høgskolene, mener Fekjær.

– Det ligger en overordnet idé om at alle nå tar utdanning og har de samme mulighetene. Disse feiloppfatningene om klasse gjør at vi må snakke mer om det, sier hun.

– Hvor kommer disse mytene fra?

– Jeg tror rett og slett at mange bare tenker «alle tar høyere utdanning», fordi en selv og egne venner gjør det, sier Fekjær.

– Vi har brukt mye energi på å snakke om kjønn og etnisitet, men klasse og foreldrenes utdanning er viktig i seg selv, ikke bare i sammenheng med kjønn og etnisitet, som et interseksjonelt perspektiv.

Førstegenerasjonsstudenter – om å føle seg hjemme eller fremmed

Ulikhetsforskningen har brukt begrepet førstegenerasjonsstudent – den som er først ute med høyere utdanning i egen familie – i 20 år, spesielt internasjonalt, ifølge Fekjær. I det siste har det også blitt satt søkelys på denne gruppa med kronikker og artikler.

– Det er ikke noe nytt for oss som har forsket på ulikhet i høyere utdanning, men jeg er veldig glad for at det nå kommer fram i offentligheten.

Fekjær understreker også behovet for at universitetene og høgskolene (UH-sektoren) er klar over problematikken og tematiserer opplevelsen.

Les hele saken hos Kifinfo