– Det er kanskje på tide å gjøre noe for å stoppe systematisk segregering i Oslo

Segregering i skolen er et økende problem i alle storbyer i Europa. Barn blir i økende grad skilt fra barn som har en annen sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn.

Det finnes mange ulike former for og årsaker til skolesegregering. De har til felles, at de har en negativ innvirkning på barnas sosiale og utdanningsmessige muligheter, så vel som på sosial utjevning.

Segregering i Osloskolen

Forskere og lokale myndigheter har studert segregeringen i skoler i Oslo, Barcelona og Milano. Undersøkelsen i Oslo så på den sosioøkonomiske og etniske bakgrunnen til elever i grunnskolen (1.–7. klasse). De fant ut at segregering i Osloskolene stort sett følger bosettingsmønsteret i byen. I Oslo er det barnets adresse som bestemmer hvilken grunnskole det får plass på. Inntak til ungdomsskole fordeles etter hvilken grunnskole barnet har gått på. Siden det store flertallet av elever i Oslo går på offentlige skoler (94 % av barna i Oslo sammenlignet med 65 % i Milano), blir visse områder i byen i økende grad preget av en homogen skolesammensetning. Det er derfor svært sannsynlig at barn i Oslo vil bo i nærheten av og gå på skole med barn med tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn.

Valg av skole forsterker segregering

I Milano og Barcelona har familiene større frihet i valg av skole for sine barn enn i Oslo. Skolekretsene i Milano brukes i realiteten bare til å sikre barnet rett til en plass på den lokale skolen. I Barcelona kan foreldre velge mellom 5 forskjellige skoler (statlige eller private) som ligger i nærheten av barnets bolig. I Oslo er det mulig å søke på en annen skole enn den barnet har fått plass på, men dette er ikke vanlig, og det er ingen garanti for at søknaden innvilges.

«I Milano og Barcelona forårsakes skolesegregering mer av foresattes valg av skole, og det er mer vanlig med segregering i skolen enn i boligområdene. Dette tyder på at skolevalgprinsippet vanligvis forsterker segregeringsprosessen», forklarer Roberta Cucca, som er bysosiolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har vært med på å lede arbeidet sammen med Oslo kommune.

Gode kompenserende tiltak, men dårlige skolematordninger i Osloskolen

Det er imidlertid noen områder sentralt i Oslo der befolkingen i økende grad har ulik sosial bakgrunn. Dette på grunn av økende gentrifisering i områder som Grünerløkka, og etablering av nye boligområder, for eksempel i Løren og Ensjø.

«I en del slike sentrumsområder er noen familier mer tilbøyelige til å velge en skole utenfor skolekretsen. Resultatet er at enkelte offentlige skoler i disse områdene blir mer blandet – selv om det fortsatt er høye nivåer av segregering i andre skoler», sier Cucca.

Men det er ikke bare dårlige nyheter for Oslo. Sammenlignet med de andre byene i studien, utmerket Oslo seg med flere kompenserende tiltak for skoler i mindre ressurssterke områder. Disse tiltakene gir betydelig flere ressurser til skoler i områder som har en høy konsentrasjon av sårbare husholdninger.

Et eksempel på et slikt tiltak er at lærere i en periode fikk høyere lønn i utsatte områder. For å unngå høy utskifting av lærere har Oslo fokus på å rekruttere og beholde dyktige lærere og skoleledere i disse områdene.

I flere bydeler i Oslo arrangeres fritidsaktiviteter og tilbud for barn i feriene, i enkelte områder også på julaften. Dette skyldes blant annet at elevene selv ber om at skolen holder åpent i ferien. I tillegg tilbyr flere av bydelene gratis skolefritidsordning (Aktivitetsskolen – AKS).

Sammenlignet med Barcelona og Milano ligger Oslo dårlig an når det gjelder å sørge for mat til underprivilegerte barn. I Barcelona og Milano tilbys denne gruppen barn gratis varme måltider på skolen. Selv om Oslo innførte et gratis måltid til ungdom i videregående opplæring i 2022, og vil gjøre det samme for ungdomsskoleelever, er forbedringspotensialet fremdeles stort. Forskerne mener at bedre skolematordninger i Osloskolen kan bedre helsen og utviklingen til en stor andel av byens barn.

Strategier for å håndtere segregering i skolen

Ifølge forskerne bør byplanlegging, boligpolitikk og utdanningspolitikk samordnes bedre. Felles innsats kreves for å håndtere skolesegregering. All politikk som påvirker skolesegregering må koordineres. Dette er spesielt viktig i Oslo, hvor skolesegregering hovedsakelig er bestemt av hvor barna bor.

«Tilgangen til rimelige familieboliger i de mer velstående områdene i Oslo må bedres for å gi lavinntekts- eller middelklassefamilier flere valgmuligheter når det gjelder bosted», sier Cucca. «I andre byer blir fortettingsstrategier sett på som en mulighet for å tilby rimelige boligløsninger for familier og skape mer blandede nabolag. Dette kan være en mulighet også for Oslo», sier hun.

Hva slags offentlig informasjon som gis, er også viktig for å håndtere segregering i skolen. Forskerne observerte at informasjon om skolenes resultater på de nasjonale prøvene og deres sosiodemografiske sammensetning ikke sier noe om kvaliteten på skolene, og at dette er med på å forsterke prosessene som fører til skolesegregering. Forskerne mener vi må revurdere denne informasjonspolitikken. Befolkningen må få mer dokumentasjon om fordelene ved å vokse opp i mer blandede skolemiljøer – også for barn fra en mer privilegerte bakgrunn.

«Blandede skolemiljøer kan ha positiv innvirkning på både faglige og sosiale ferdigheter. Skolesegregering gjør barna dårligere forberedt på livet i vår flerkulturelle verden. Dette er relevant også for barn fra majoritetsgruppene», sier Cucca. «Elever fra majoritetsgruppen som har hatt et interkulturelt skolemiljø, forventes å diskriminere mindre enn elever som ikke har hatt et blandet skolemiljø, noe som vil ha en destigmatiserende effekt.»

Det finnes flere eksempler på vellykkete blandede skoler i Oslo, som i bydelen Grünerløkka, hvor skoler med en blandet sosioøkonomisk og etnisk profil også oppnår sterke faglige resultater og scorer høyt på både elev- og foreldretilfredshet. «Det er på tide å fokusere på disse gode praksisene i den offentlige skoledebatten», sier Cucca.

Nye europeiske retningslinjer

Dette prosjektet har gitt både akademikere og lokale myndigheter viktig kunnskap om skolesegregeringsprosesser og politikk i europeiske byer. Du kan lese om både vellykkede og mislykkede strategier og politikk og om casestudier på prosjektets nettside.

_______________________________

Disse funnene er hentet fra prosjektet European Cities Against School Segregation (ECASS). Gruppen som undersøkte Oslo besto av forskere fra NMBUs Institutt for by- og regionplanlegging (Roberta Cucca, Rebecca Cavicchia og Kostas Mouratidis) og en representant for Oslo kommune (Øyvind Bjerkestrand).