(Oslo 7 oktober): Regjeringen har økt satsningen på likestilling i bistandsbudsjettet (kap 164). Dette er essenielt i arbeidet for å unngå barneekteskap og andre skadelige skikker. Plan International Norge ønsker regjeringens etablerering av en egen post (164/73) til sårbare grupper i statsbudsjettet for 2020 velkommen. Plan International Norge er særlig positive til varselet om at regjeringen med «strategi mot skadelige skikker» vil styrke innsatsen mot barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner.

Bekjempelse av skadelige skikker starter med de som selv berøres av det, nemelig jentene og ungdommen selv. Derfor må regjeringen støtte jenter og gutter som tar grep for å endre kjønnsstereotypier, fremme likestilling og bekjempe diskriminering.

Lokale aktører som jobber på grasrota med holdninger i familien og hos tradisjonelle ledere trenger drahjelp. Lokale ungdomsdrevne organisasjoner som kjemper mot skadelige skikker og rettighetsbrudd trenger ekstra ressurser.

— Der vi samarbeider med ungdomsdrevne, lokale organisasjoner, ser vi god effekt. For eksempel i Malawi der barneekteskap er svært utbredt, kan vi dokumentere gode resultater. Ungdom er viktige endringsaktører i kampen mot skadelige skikker der de bor, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær Plan International Norge.

Plan International jobber med barn og ungdom i 55.000 lokalsamfunn for å skape og ivareta langsiktig holdningsendring. Dette har vist gode resultater. Skal vi kunne fortsette den positive trenden er det viktig at en stor del av bistandsbudsjettet går til organisasjoner som Plan International som ikke bare jobber for de som er berørt, men sammen med dem. Samtidig ønsker vi oss tydeligere øremerking av midlene fremover, slik at jenter som utsettes for skadelige skikker faktisk nås.

— Samtidig må vi ikke jobbe for smalt. Resultater oppnås når krav om likestilling og barns rettigheter gjennomsyrer bistandsarbeid mer generelt. Her kunne regjeringen vært tydeligere. Skal vi for eksempel stanse barneekteskap, må unge jenter få ferdigheter som etterspørres lokalt, slik at de kan stå økonomisk friere, sier Partapuoli.

I kriser forsterkes diskriminering av jenter, barneekteskap og kjønnsbasert vold. Jenter faller ofte utenfor tiltak som beskytter barn i kriser fordi tiltakene ikke er tilpasset unge jenters behov[1]. Plan International Norge forventer at de yngste jentene får tilgang til programmer som forebygger kjønnsbasert vold og hindre frafall fra utdanning.

— Jenter i humanitære kriser trenger en ekstra innsats og oppmerksomhet. Vår erfaring er at langvarig tilstedeværelse er viktig. I Tsjadsjø-regionen har lang tilstedeværelse med programmer for beskyttelse og opplæring bidratt til at lokalsamfunn Plan International Norge jobber i har beskyttelsesmekanismer på plass når krisene rammer. Vi kunne ønske oss et tydeligere fokus på både jenters situasjon i kriser og barneekteskap under de humanitære midlene i budsjettet, sier Partapuoli.

[1] Les Plan Internationals rapport om jenter i kriser https://plan-international.org/publications/adolescent-girls-crisis