– Bokstavstreningen på første trinn må erstattes av språklek og tidlig skriving
6.9.2018 07:52:40 CEST | UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet | Pressemelding

Hvordan lærer man å lese? Spør du førsteklasse-eleven vil du nok få et svar som "man må først lære seg bokstavene og så sette dem sammen til ord".
Dessverre ser det ut som om det også blir svaret når førstetrinn-lærerne skal svare. I hvert fall hvis man ser på ukeplanen rundt omkring i norske skoler, mener Jørgen Frost. Noen har planer om å lære sin klasse alle bokstavene før jul. Det blir mye terping med barn på 6 år.
Ny høst, nye muligheter?
– Det er på tide å fokusere annerledes, sier Jørgen Frost, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk.
Frost har forsket på barn som strever med lesing og skriving i hele sin akademiske karriere, og han har skrevet mange lærebøker for spesialpedagoger, lærere og foreldre. Han har også vært ansvarlig for utdanning av lesepedagoger på Institutt for spesialpedagogikk.
Med støtte i egen og andres forskning, betoner han at det som er det viktigste når en skal lære å lese, er det å kunne foreta en analyse av ordene man vil skrive. Skrivingen legger naturlig opp til at barna skal ‘smake’ på ordene, og dermed blir de språklig bevisste på en naturlig måte. Dette gir samtidig et grunnlag for å forstå det alfabetiske prinsippet. Når de samtidig inspireres til å skrive oppdagende, begynner de også å lære bokstaver av seg selv.
– Dette er dessuten mye mer lystbetont enn å terpe bokstaver man kanskje ikke skjønner hva man skal gjøre med.
Språklig bevissthet gjennom skriveaktiviteter
Han slår dermed et slag for å lære barn språklig bevissthet gjennom skriveaktiviteter. Dette bør starte i barnehagealder og fortsette inn i første klasse. Samtidig vil det å benytte språkleker støtte den språklige bevisstheten, noe som også mange har benyttet før.
Språkleker er aktiviteter som barnehagen kan gjennomføre som lek i gruppe allerede fra 3 år. Her er det naturlige å leke med rim og regler. Senere kan det fortsette med å klappe navn og ord i stavelser ledsaget av lek med rytme på forskjellig måte. Ved 5 års alder kan de fleste barn bli med på å ‘smake’ hvilken lyd som deres eget navn begynner med. Det liker de fleste barn, særlig når de samtidig begynner å ville skrive sitt eget navn og navnet til andre i familien. Da er analyseprosessen i gang og veien til lesing blir kortere.
Å skrive seg inn i lesingen
De elever som lærer seg å lese, er elever med høy fonembevissthet.
Elever som i første klasse stopper opp i sin leseutvikling, er oftest elever som ikke har forstått hvordan man kan analysere ord. Vi ser også at de liker ikke å lekeskrive, forteller Frost.
– Ny norsk forskning viser at når barn i femårsalder blir inspirert til oppdagende skriving, utvikler de ikke bare skrivingen, men også fonembevisstheten og med det den språklige analyseevnen. På denne måten skriver de seg inn i lesingen. Da lærer de bokstaver for egen motor, avslutter Frost.
Nøkkelord
Kontakter
Jørgen FrostProfessor emeritus
Professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Bilder


Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap. Vi forsker på skole, læring, utdanning på alle nivåer og pedagogikk, og vi utdanner lektorer.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Syv påstander om skjerm i skolen26.2.2026 07:00:00 CET | Pressemelding
Foreldre bekymrer seg. Lærere diskuterer. Politikere varsler tiltak. Skjerm i skolen har blitt en av de heteste utdanningssakene i Norge. Men hva sier forskningen? Og hva sier læreren som faktisk står i klasserommet?
– I år føles Samefolkets dag ekstra spesiell5.2.2026 07:00:00 CET | Pressemelding
Et forskningsopphold på den andre siden av kloden har gitt stipendiat Camilla Porsanger et tydeligere blikk på språk, identitet og rettigheter. – Å være på steder med så dyp kulturell og åndelig betydning for aboriginske urfolk gjorde sterkt inntrykk.
Slik foregår en ADHD-utredning – steg for steg28.1.2026 07:00:00 CET | Pressemelding
Hva skal egentlig til før et barn kan utredes for ADHD? Hvem tar initiativet, og hva skjer underveis? En overlege fra BUP gir deg svar.
– Gir en unik innsikt i norsk skole26.1.2026 11:58:00 CET | Pressemelding
Fem års dyptpløyende analyse av nytt læreplanverk for grunnopplæringen avdekker styrker og svakheter både med prosess og innhold.
– Engelsklærarar tek eit stort ansvar for leseopplæringa16.12.2025 14:03:29 CET | Pressemelding
Engelsklærarar tek like stort ansvar for litteraturundervisinga som norsklærarar, viser ny klasseromforsking frå Universitetet i Oslo. I begge fag les elevane lengre tekstar no enn for ti år sidan.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom