– Bokstavstreningen på første trinn må erstattes av språklek og tidlig skriving

Hvordan lærer man å lese? Spør du førsteklasse-eleven vil du nok få et svar som "man må først lære seg bokstavene og så sette dem sammen til ord".
Dessverre ser det ut som om det også blir svaret når førstetrinn-lærerne skal svare. I hvert fall hvis man ser på ukeplanen rundt omkring i norske skoler, mener Jørgen Frost. Noen har planer om å lære sin klasse alle bokstavene før jul. Det blir mye terping med barn på 6 år.
Ny høst, nye muligheter?
– Det er på tide å fokusere annerledes, sier Jørgen Frost, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk.
Frost har forsket på barn som strever med lesing og skriving i hele sin akademiske karriere, og han har skrevet mange lærebøker for spesialpedagoger, lærere og foreldre. Han har også vært ansvarlig for utdanning av lesepedagoger på Institutt for spesialpedagogikk.
Med støtte i egen og andres forskning, betoner han at det som er det viktigste når en skal lære å lese, er det å kunne foreta en analyse av ordene man vil skrive. Skrivingen legger naturlig opp til at barna skal ‘smake’ på ordene, og dermed blir de språklig bevisste på en naturlig måte. Dette gir samtidig et grunnlag for å forstå det alfabetiske prinsippet. Når de samtidig inspireres til å skrive oppdagende, begynner de også å lære bokstaver av seg selv.
– Dette er dessuten mye mer lystbetont enn å terpe bokstaver man kanskje ikke skjønner hva man skal gjøre med.
Språklig bevissthet gjennom skriveaktiviteter
Han slår dermed et slag for å lære barn språklig bevissthet gjennom skriveaktiviteter. Dette bør starte i barnehagealder og fortsette inn i første klasse. Samtidig vil det å benytte språkleker støtte den språklige bevisstheten, noe som også mange har benyttet før.
Språkleker er aktiviteter som barnehagen kan gjennomføre som lek i gruppe allerede fra 3 år. Her er det naturlige å leke med rim og regler. Senere kan det fortsette med å klappe navn og ord i stavelser ledsaget av lek med rytme på forskjellig måte. Ved 5 års alder kan de fleste barn bli med på å ‘smake’ hvilken lyd som deres eget navn begynner med. Det liker de fleste barn, særlig når de samtidig begynner å ville skrive sitt eget navn og navnet til andre i familien. Da er analyseprosessen i gang og veien til lesing blir kortere.
Å skrive seg inn i lesingen
De elever som lærer seg å lese, er elever med høy fonembevissthet.
Elever som i første klasse stopper opp i sin leseutvikling, er oftest elever som ikke har forstått hvordan man kan analysere ord. Vi ser også at de liker ikke å lekeskrive, forteller Frost.
– Ny norsk forskning viser at når barn i femårsalder blir inspirert til oppdagende skriving, utvikler de ikke bare skrivingen, men også fonembevisstheten og med det den språklige analyseevnen. På denne måten skriver de seg inn i lesingen. Da lærer de bokstaver for egen motor, avslutter Frost.
Nøkkelord
Kontakter
Jørgen FrostProfessor emeritus
Professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Bilder


Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap. Vi forsker på skole, læring, utdanning på alle nivåer og pedagogikk, og vi utdanner lektorer.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Hvordan, hvor mye og av hvem bør skolen styres?13.5.2025 14:49:39 CEST | Pressemelding
Har sentrale myndigheter og skoleeiere fått for mye makt over innholdet i skolen?
Algoritmisk tenkning og programmering: Skolene har ennå en vei å gå, viser ny skoleforskning7.4.2025 11:00:07 CEST | Pressemelding
Hva skjer egentlig med algoritmisk tenkning og programmering ute i klasserommene? En ny klasseromsstudie fra Universitetet i Oslo viser at skolene ikke er helt i mål.
— Jeg har alltid følt meg annerledes. Autismediagnosen ga meg en forklaring27.3.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Olav Helland (37) elsker å spille brettspill, fordi da vet man hvem sin tur det er. Det står jo i reglene. Men hva er reglene for å snakke sammen? Det er ikke alltid så lett å vite, sier han.
– Elevene trenger mer lærerstøtte7.1.2025 12:34:07 CET | Pressemelding
Norske skoler har jobbet iherdig med tverrfaglige temaer de siste årene, men ny forskning viser at elevene trenger hjelp til å navigere komplekse samfunnsspørsmål.
Gutter presterer stadig bedre i engelsk enn jenter. Kan skjermbruk være en del av forklaringen?9.12.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
De nasjonale prøvene i engelsk viser en gradvis økning i kompetanse til fordel for guttene siden 2014.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom