– Bokstavstreningen på første trinn må erstattes av språklek og tidlig skriving
Hvordan lærer man å lese? Spør du førsteklasse-eleven vil du nok få et svar som "man må først lære seg bokstavene og så sette dem sammen til ord".
Dessverre ser det ut som om det også blir svaret når førstetrinn-lærerne skal svare. I hvert fall hvis man ser på ukeplanen rundt omkring i norske skoler, mener Jørgen Frost. Noen har planer om å lære sin klasse alle bokstavene før jul. Det blir mye terping med barn på 6 år.
Ny høst, nye muligheter?
– Det er på tide å fokusere annerledes, sier Jørgen Frost, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk.
Frost har forsket på barn som strever med lesing og skriving i hele sin akademiske karriere, og han har skrevet mange lærebøker for spesialpedagoger, lærere og foreldre. Han har også vært ansvarlig for utdanning av lesepedagoger på Institutt for spesialpedagogikk.
Med støtte i egen og andres forskning, betoner han at det som er det viktigste når en skal lære å lese, er det å kunne foreta en analyse av ordene man vil skrive. Skrivingen legger naturlig opp til at barna skal ‘smake’ på ordene, og dermed blir de språklig bevisste på en naturlig måte. Dette gir samtidig et grunnlag for å forstå det alfabetiske prinsippet. Når de samtidig inspireres til å skrive oppdagende, begynner de også å lære bokstaver av seg selv.
– Dette er dessuten mye mer lystbetont enn å terpe bokstaver man kanskje ikke skjønner hva man skal gjøre med.
Språklig bevissthet gjennom skriveaktiviteter
Han slår dermed et slag for å lære barn språklig bevissthet gjennom skriveaktiviteter. Dette bør starte i barnehagealder og fortsette inn i første klasse. Samtidig vil det å benytte språkleker støtte den språklige bevisstheten, noe som også mange har benyttet før.
Språkleker er aktiviteter som barnehagen kan gjennomføre som lek i gruppe allerede fra 3 år. Her er det naturlige å leke med rim og regler. Senere kan det fortsette med å klappe navn og ord i stavelser ledsaget av lek med rytme på forskjellig måte. Ved 5 års alder kan de fleste barn bli med på å ‘smake’ hvilken lyd som deres eget navn begynner med. Det liker de fleste barn, særlig når de samtidig begynner å ville skrive sitt eget navn og navnet til andre i familien. Da er analyseprosessen i gang og veien til lesing blir kortere.
Å skrive seg inn i lesingen
De elever som lærer seg å lese, er elever med høy fonembevissthet.
Elever som i første klasse stopper opp i sin leseutvikling, er oftest elever som ikke har forstått hvordan man kan analysere ord. Vi ser også at de liker ikke å lekeskrive, forteller Frost.
– Ny norsk forskning viser at når barn i femårsalder blir inspirert til oppdagende skriving, utvikler de ikke bare skrivingen, men også fonembevisstheten og med det den språklige analyseevnen. På denne måten skriver de seg inn i lesingen. Da lærer de bokstaver for egen motor, avslutter Frost.
Nøkkelord
Kontakter
Jørgen FrostProfessor emeritus
Professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Bilder
Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Erna Solberg snakker åpent om dysleksi i ny podkast24.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
Ingrid vokste opp uten å vite at hun hadde Tourettes syndrom15.2.2024 08:54:47 CET | Pressemelding
— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"
Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan10.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom