I Kommuneproposisjonen for 2020 som ble lagt fram i dag, varsler regjeringen at den i høstens statsbudsjett vil foreslå en vekst i kommunenes frie inntekter på mellom én og to milliarder kroner.

- For kommunenes del vil mye avhenge av hvor i dette intervallet regjeringen legger seg i høstens budsjett. En inntektsvekst på rundt to milliarder kroner vil gi kommunene noe større handlingsrom for å levere gode velferdstjenester til innbyggerne. En inntektsøkning ned mot en milliard vil være brukt opp før vi begynner, fordi endringer i befolkningssammensetningen påfører kommunene en automatisk utgiftsøkning på nesten det samme beløpet, sier Helgesen.

Svakt for fylkeskommunene Hun er langt mer kritisk til inntektsopplegget for fylkeskommunene i 2020. Her varsler regjeringen en maksimal realvekst på 100 millioner kroner, og i verste fall en reell reduksjon i fylkeskommunenes inntekter på 200 millioner kroner. Samtidig slår regjeringen fast at når det gjelder en av de største oppgaveoverføringene fra staten til fylkeskommunene, administrasjonen av fylkesveiene, skal fylkeskommunene kun få penger for de ansatte som faktisk flytter over fra Statens vegvesen til fylkeskommunene, ikke for de årsverkene som i dag står for denne adminstrasjonen hos Statens vegvesen.

- Dette kan medføre en betydelig underfinansiering av reformen, og er etter vår oppfatning ikke i tråd med prinsippene for overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene, sier Helgesen.

Skaper usikkerhet Hun har også merket seg at regjeringen antyder at overføringen vil kunne bli utsatt. I proposisjonen heter det at Samferdselsdepartementet vil komme med forslag til overføring av midler i statsbudsjettet for neste år, «gitt at overføringen kan skje fra 2020».

- At regjeringen formulerer seg slik, medfører en betydelig usikkerhet både for fylkeskommunene og berørte ansatte.

Hun peker på at regjeringen flere år på rad har redusert overføringene til regional utvikling, samtidig som regjeringen i innledningen til kommuneproposisjonen slår fast at fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør styrkes som følge av regionreformen.

- Regjeringen og Stortinget vet at det ikke er nok å vedta en reform, det må faktisk penger til, sier Gunn Marit Helgesen.