UiO - Det juridiske fakultet

- Det er fortsatt menneskerettigheter som mangler i Grunnloven

Del

Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt i 1948, men først i 2014 fikk Grunnloven en ny oppdatert del om menneskerettigheter. I en helt ny bok om Grunnloven kommer det frem at ikke alle de sentrale menneskerettighetsprinsippene ble tatt inn under revideringen.

Professorene Ola Mestad (JUS), Hanne Hagtvedt Vik (HF) og Dag Michalsen (JUS) forteller i en ny podkast på Universitetsplassen om endringer som er gjort i nyere tid i Grunnlovens del E om menneskerettigheter.
Professorene Ola Mestad (JUS), Hanne Hagtvedt Vik (HF) og Dag Michalsen (JUS) forteller i en ny podkast på Universitetsplassen om endringer som er gjort i nyere tid i Grunnlovens del E om menneskerettigheter.

Da den nye delen om menneskerettigheter – del E – ble innarbeidet i Grunnloven i 2014 var dette Stortingets første systematiske forsøk på å modernisere Grunnloven fra 1814 og sikre at de viktigste internasjonale menneskerettighetsprinsippene var tatt inn i loven.

Det forteller professor Ola Mestad fra Det juridiske fakultet, UiO. Han er, sammen med professor-kollega Dag Michalsen, redaktør for boken Grunnloven – en historisk kommentarutgave 1814- 2020 som nettopp er utgitt. Boken er et resultat av Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endrings forskningsprosjekt som har samme navn. Boken rommer kommentarer til 121 paragrafer og er skrevet av en rekke forskere innen jus, humaniora m.m.

En av artikkelforfatterne er professor Hanne Hagtvedt Vik fra Det humanistiske fakultet ved UiO. Hun har skrevet om fremveksten av det morderne menneskerettighetsvernet. Alle tre er gjester i en ny podkastepisode på Universitetsplassen som handler om nettopp Grunnlovens del om menneskerettigheter.

Grunnloven er både bestandig og foranderlig

Norges Grunnlov ble vedtatt 17. mai 1814 og er verdens nest eldste gjenlevende grunnlov. Allerede i sin opprinnelige versjon inneholdt Grunnloven enkelte bestemmelser om menneskerettigheter. Disse var forløpere til rettigheter vi i dag finner i Grunnloven i en videreutviklet form.

Grunnloven har vært levedyktig og bestandig i lang tid, men den har også båret preg av behov for oppdateringer på en rekke områder, inkludert menneskerettighetene. Økt betydning i Norge av internasjonale menneskerettigheter som kom i etterkant av andre verdenskrig, var et viktig bakteppe.

- Grunnloven er landets konstitusjon, vi kan si at den er både grunnmuren og reisverket i demokratiet og rettsstaten. Og jeg synes det er spennende hvordan et dokument som dette er veldig bestandig og samtidig foranderlig. Den har blitt forandret underveis, og bestemmelser som står i Grunnloven har vært forstått på ulike måter til ulike tider, forteller Hanne Hagtvedt Vik.

- Den har vært preget av hendelser i Norge og hendelser internasjonalt. Store trender og endringer over tid har fått et uttrykk enten i Grunnlovens tekst eller i hvor den har vært forstått og anvendt. 

Menneskerettighetene fikk større plass

Den 13. mai 2014 vedtok altså Stortinget en ny del E, med tittelen «Menneskerettigheter», i Grunnloven. En rekke nye menneskerettighetsbestemmelser ble med dette inkludert, både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det var særlig diskusjon knyttet til inkludering av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene i Grunnloven.

- Den generelle utviklingen av samfunnet etter andre verdenskrig har bidratt til at det etter hvert oppstod et behov og ønske om å endre Grunnloven slik at menneskerettigheter ble gitt større plass, forteller Vik.

- Men Grunnloven speiler etter revideringen i 2014 fortsatt kun delvis de sentrale rettighetene i det moderne menneskerettighetsvernet.Det moderne menneskerettighetsvernet er breiere enn de de sivile og politiske rettighetene som handler om rettsstat og politisk medbestemmelse. I bredden av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og erklæringer som vi har i dag så finnes det veldig mange typer menneskerettigheter. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er kommet til i etter hvert, men blant de sosiale og kulturelle er det rettigheter som enda ikke er kommet inn i Grunnloven.

Grunnloven trengte en modernisering

Menneskerettighetsutvalget ble opprettet 2009 for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stilling. Utvalgets arbeid var en del av Stortingets forberedelser til grunnlovsjubileet i 2014. Utvalget, som hadde Inge Lønning som leder, leverte sin rapport 10. januar 2012. Her ble det foreslått at ulike menneskerettigheter skulle grunnlovsfestes i en rekke nye og endrede grunnlovsparagrafer. Men ikke alle forslagene fra utvalget fikk det nødvendige 2/3 flertall.

- Formålet med den nye delen om menneskerettigheter som kom inn i Grunnloven i 2014 var at Norge skulle få – som veldig andre mange land – systematisk satt opp uttrykk for menneskerettigheter i moderne forstand. Det som stod i Grunnloven opprinnelig i 1814 om menneskerettigheter var typiske kjernemenneskerettigheter eller «hard core» menneskerettigheter, sammen med noen andre allmenne bestemmelser. Og siden vår Grunnlov er så gammel så trengte den en modernisering, forteller Ola Mestad.

- Hvis ikke ville menneskerettighetene slik vi kjenner dem kommet til uttrykk på så mange kompliserte måter, gjennom ulike internasjonale menneskerettighetserklæringer og konvensjoner og så videre, og ikke gjennom et samlet uttrykk i vårt eget dokument som Grunnloven er. Så det var målet, og det ble nesten nådd ved grunnlovsjubileet i 2014.

Noen rettigheter var for omstridte

- Det som er forandret i Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter er i hovedsak at vi har fått inn økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, men ikke alle slik det var tenkt fra den komiteen som fikk i oppdrag å utarbeide denne delen, oppsummerer Mestad.

- Du kan gi en komite som jobb å utarbeide en menneskerettighetskatalog, men det er Stortinget med særlige regler om kvalifisert flertall som vedtar endringer i Grunnloven. Og det som skjedde var rett og slett at noen av disse rettighetene var for omstridte. De viktigste eksemplene tenker jeg er helse - en eller annen formulering om rett til helse eller helsehjelp - men heller ikke retten til kulturopplevelser ble tatt inn - disse rettighetene ble rett og slett ikke vedtatt.

Vanskelige å håndheve ved domstolene

- Men jeg lurer da på spørsmålet om hvorfor de ikke ble vedtatt, det ene var selvsagt at det var omstridt. Men det andre var også at noen av disse grunnlovsbestemmelsene har et innhold og en form som gjør at det ikke er så enkelt å håndheve dem ved domstolene, supplerer Dag Michalsen.

Flere temaer som drøftes i podkast-episoden

  • Fremveksten av det moderne menneskerettighetsvernet internasjonalt, og hvordan dette har dannet bakteppet for delen om menneskerettigheter i Grunnloven.
  • Urfolks rettigheter og vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag
  • Menneskerettigheter versus hensyn til miljø og demokratiske prinsipper.

Av: Jorunn Kanestrøm

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Professorene Ola Mestad (JUS), Hanne Hagtvedt Vik (HF) og Dag Michalsen (JUS) forteller i en ny podkast på Universitetsplassen om endringer som er gjort i nyere tid i Grunnlovens del E om menneskerettigheter.
Professorene Ola Mestad (JUS), Hanne Hagtvedt Vik (HF) og Dag Michalsen (JUS) forteller i en ny podkast på Universitetsplassen om endringer som er gjort i nyere tid i Grunnlovens del E om menneskerettigheter.
Last ned bilde
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det juridiske fakultet

UiO - Det juridiske fakultet
UiO - Det juridiske fakultet
Karl Johans gate 47
0162 Oslo

22 85 95 00http://www.jus.uio.no

Det juridiske fakultetet i Oslo er den største utdanningsinstitusjonen i landet for juristar, og ein sentral aktør innan juridisk forsking.

Følg pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det juridiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet

Disputas 14. juni: "Forebyggende bruk av overvåkingsmetoder i beskyttelsen av nasjonal sikkerhet"25.5.2021 13:28:01 CEST | Pressemelding

En ny avhandling fra Det juridiske fakultet konkluderer med at forebyggende overvåking kan rettferdiggjøres innenfor rammene av en demokratisk rettsstat. Lovgivningen må imidlertid stille opp en tydeligere norm for hvilke handlinger som kan utløse slik overvåking, og stille tydeligere krav til den dokumentasjonen som kreves for at normen er oppfylt. Avhandlingen presenterer et forslag til formulering av en slik norm.

PODKAST: - Vi trenger en offentlig samtale om hva vaksinepasset skal brukes til11.5.2021 10:37:36 CEST | Pressemelding

Hvilket vaksinepass bør vi få i Norge, og hvorfor er det slik at vi også kan miste litt frihet ved å innføre vaksinepass? Og hva med fattige land, hvordan kan rike lands vaksinasjonsprogrammer og vaksinepass påvirke dem? Disse og flere nasjonale og globale problemstillinger rundt vaksiner og vaksinepass kan du høre om i en ny podcast-episode fra Universitetsplassen, hvor professor Kristin Bergtora sandvik og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring deler sine tanker og kunnskaper rundt temaet.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom