Da den nye delen om menneskerettigheter – del E – ble innarbeidet i Grunnloven i 2014 var dette Stortingets første systematiske forsøk på å modernisere Grunnloven fra 1814 og sikre at de viktigste internasjonale menneskerettighetsprinsippene var tatt inn i loven.

Det forteller professor Ola Mestad fra Det juridiske fakultet, UiO. Han er, sammen med professor-kollega Dag Michalsen, redaktør for boken Grunnloven – en historisk kommentarutgave 1814- 2020 som nettopp er utgitt. Boken er et resultat av Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endrings forskningsprosjekt som har samme navn. Boken rommer kommentarer til 121 paragrafer og er skrevet av en rekke forskere innen jus, humaniora m.m.

En av artikkelforfatterne er professor Hanne Hagtvedt Vik fra Det humanistiske fakultet ved UiO. Hun har skrevet om fremveksten av det morderne menneskerettighetsvernet. Alle tre er gjester i en ny podkastepisode på Universitetsplassen som handler om nettopp Grunnlovens del om menneskerettigheter.

Grunnloven er både bestandig og foranderlig

Norges Grunnlov ble vedtatt 17. mai 1814 og er verdens nest eldste gjenlevende grunnlov. Allerede i sin opprinnelige versjon inneholdt Grunnloven enkelte bestemmelser om menneskerettigheter. Disse var forløpere til rettigheter vi i dag finner i Grunnloven i en videreutviklet form.

Grunnloven har vært levedyktig og bestandig i lang tid, men den har også båret preg av behov for oppdateringer på en rekke områder, inkludert menneskerettighetene. Økt betydning i Norge av internasjonale menneskerettigheter som kom i etterkant av andre verdenskrig, var et viktig bakteppe.

- Grunnloven er landets konstitusjon, vi kan si at den er både grunnmuren og reisverket i demokratiet og rettsstaten. Og jeg synes det er spennende hvordan et dokument som dette er veldig bestandig og samtidig foranderlig. Den har blitt forandret underveis, og bestemmelser som står i Grunnloven har vært forstått på ulike måter til ulike tider, forteller Hanne Hagtvedt Vik.

- Den har vært preget av hendelser i Norge og hendelser internasjonalt. Store trender og endringer over tid har fått et uttrykk enten i Grunnlovens tekst eller i hvor den har vært forstått og anvendt. 

Menneskerettighetene fikk større plass

Den 13. mai 2014 vedtok altså Stortinget en ny del E, med tittelen «Menneskerettigheter», i Grunnloven. En rekke nye menneskerettighetsbestemmelser ble med dette inkludert, både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det var særlig diskusjon knyttet til inkludering av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene i Grunnloven.

- Den generelle utviklingen av samfunnet etter andre verdenskrig har bidratt til at det etter hvert oppstod et behov og ønske om å endre Grunnloven slik at menneskerettigheter ble gitt større plass, forteller Vik.

- Men Grunnloven speiler etter revideringen i 2014 fortsatt kun delvis de sentrale rettighetene i det moderne menneskerettighetsvernet.Det moderne menneskerettighetsvernet er breiere enn de de sivile og politiske rettighetene som handler om rettsstat og politisk medbestemmelse. I bredden av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og erklæringer som vi har i dag så finnes det veldig mange typer menneskerettigheter. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er kommet til i etter hvert, men blant de sosiale og kulturelle er det rettigheter som enda ikke er kommet inn i Grunnloven.

Grunnloven trengte en modernisering

Menneskerettighetsutvalget ble opprettet 2009 for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stilling. Utvalgets arbeid var en del av Stortingets forberedelser til grunnlovsjubileet i 2014. Utvalget, som hadde Inge Lønning som leder, leverte sin rapport 10. januar 2012. Her ble det foreslått at ulike menneskerettigheter skulle grunnlovsfestes i en rekke nye og endrede grunnlovsparagrafer. Men ikke alle forslagene fra utvalget fikk det nødvendige 2/3 flertall.

- Formålet med den nye delen om menneskerettigheter som kom inn i Grunnloven i 2014 var at Norge skulle få – som veldig andre mange land – systematisk satt opp uttrykk for menneskerettigheter i moderne forstand. Det som stod i Grunnloven opprinnelig i 1814 om menneskerettigheter var typiske kjernemenneskerettigheter eller «hard core» menneskerettigheter, sammen med noen andre allmenne bestemmelser. Og siden vår Grunnlov er så gammel så trengte den en modernisering, forteller Ola Mestad.

- Hvis ikke ville menneskerettighetene slik vi kjenner dem kommet til uttrykk på så mange kompliserte måter, gjennom ulike internasjonale menneskerettighetserklæringer og konvensjoner og så videre, og ikke gjennom et samlet uttrykk i vårt eget dokument som Grunnloven er. Så det var målet, og det ble nesten nådd ved grunnlovsjubileet i 2014.

Noen rettigheter var for omstridte

- Det som er forandret i Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter er i hovedsak at vi har fått inn økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, men ikke alle slik det var tenkt fra den komiteen som fikk i oppdrag å utarbeide denne delen, oppsummerer Mestad.

- Du kan gi en komite som jobb å utarbeide en menneskerettighetskatalog, men det er Stortinget med særlige regler om kvalifisert flertall som vedtar endringer i Grunnloven. Og det som skjedde var rett og slett at noen av disse rettighetene var for omstridte. De viktigste eksemplene tenker jeg er helse - en eller annen formulering om rett til helse eller helsehjelp - men heller ikke retten til kulturopplevelser ble tatt inn - disse rettighetene ble rett og slett ikke vedtatt.

Vanskelige å håndheve ved domstolene

- Men jeg lurer da på spørsmålet om hvorfor de ikke ble vedtatt, det ene var selvsagt at det var omstridt. Men det andre var også at noen av disse grunnlovsbestemmelsene har et innhold og en form som gjør at det ikke er så enkelt å håndheve dem ved domstolene, supplerer Dag Michalsen.

Flere temaer som drøftes i podkast-episoden

• Fremveksten av det moderne menneskerettighetsvernet internasjonalt, og hvordan dette har dannet bakteppet for delen om menneskerettigheter i Grunnloven.
• Urfolks rettigheter og vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag
• Menneskerettigheter versus hensyn til miljø og demokratiske prinsipper.

Av: Jorunn Kanestrøm