Alarmerende høye metan-konsentrasjoner i atmosfæren

– Den pågående økningen av metan i atmosfæren setter oppnåelse av klimamålene i Parisavtalen i fare. Utviklingen er skremmende fordi metan er en kraftig klimagass. Desto større konsentrasjoner av metan i atmosfæren, desto mer og dypere må vi kutte i de andre klimagassene, som CO2 og lystgass, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

På oppdrag fra Miljødirektoratet måler klima- og miljøinstituttet Nilu konsentrasjonen av klimagasser og partikler i atmosfæren. Funnene samles i en årlig rapport. Målingene skjer på Zeppelinobservatoriet på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder. Disse målestasjonene inngår i et omfattende globalt nettverk av tilsvarende målestasjoner i ulike deler av verden. De samlede målingene forteller hvordan klimagassutslipp fra alle verdens land akkumulerer i atmosfæren. Til sammen bidrar de med helt avgjørende data for klimaforskerne, og som grunnlag for internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner.  

Klimagassene i atmosfæren danner et stadig tykkere "teppe" rundt planeten vår som hindrer varmeutstråling. Dermed øker temperaturen på jorda.  

Skyhøyt nivå av metan over Norge 

Aldri har det vært målt høyere gjennomsnittskonsentrasjoner av metan på de to stasjonene. I løpet av 2022 økte konsentrasjonen på Zeppelin med rekordhøye 17,6 ppb (parts per billion, milliarddeler) til et årlig gjennomsnitt på 1999,6 ppb. I 2022 observerte målestasjonen på Birkenes den nest høyeste økningen noensinne, med en økning på 13,8 ppb, til et årlig gjennomsnitt på 2005,5 ppb. 

– Parisavtalen har som mål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, helst 1,5 grader. Vi er allerede på 1,1 grader oppvarming og nærmer oss veldig raskt 1,5 grader. Metan har en sterk varmeeffekt på kort sikt. Vi trenger å snu metankurven for raskt å begrense den globale oppvarmingen, sier Ellen Hambro. 

Lenke: Rapporten 

Faktaboks: Metan i atmosfæren øker  

• Siden den industrielle revolusjon har globalt gjennomsnitt for konsentrasjonen av metan (CH4) i atmosfæren økt betraktelig, fra 700 ppb (parts per billion, milliarddeler) rundt år 1750, til 1912 ppb i dag (NASA). 

• Konsentrasjonen av metan i atmosfæren har mer enn doblet seg over de siste 250 årene. Økningen er ansvarlig for omtrent 30 prosent av den globale temperaturstigningen siden den industrielle revolusjon. 

• I perioden 1998-2006 stabiliserte konsentrasjonen av metan seg, men begynte å øke igjen i 2007, da med i gjennomsnitt 6 ppb per år. Fra 2014 har konsentrasjonen økt betydelig raskere, med 7-10 ppb årlig.  

• Metankonsentrasjonene er generelt høyere på Birkenes i Agder enn på Zeppelin på Svalbard. Metankonsentrasjonen er også generelt høyere i atmosfæren over Norge enn det globale gjennomsnittet, fordi det foregår høyere metanutslipp på den nordlige halvkule. 

Utslipp fra tropiske våtmarker 

Siden 2007 har konsentrasjonen av metan nådd rekordhøye nivåer både i atmosfæren over Norge og globalt. Det har vært knyttet stor usikkerhet til hva som er årsaken eller årsakene til denne kraftige økningen, men ny forskning og kontinuerlig overvåking kan stadig fortelle oss mer.  

Hovedårsaken til den kraftige økningen i metan er relatert til økt mikrobiotisk aktivitet i tropiske våtmarksområder, ifølge den nye klimagassrapporten fra Nilu. Mikrobiota er mikroskopiske organismer som lever i luft, vann og på land, og våtmark er en naturtype som omfatter områder som myrer, grunne tjern og innsjøer, deltaer og sumpmark.  

– At hovedkilden til metanøkningen det siste tiåret er utslipp fra tropisk våtmark, er spesielt bekymringsfullt fordi det er vanskeligere å gjøre noe med naturlige utslippskilder enn de menneskeskapte, sier seniorforsker Stephen Matthew Platt i Nilu. 

Selvforsterkende klimaendringer i våtmark 

Metanutslipp fra våtmark kan gi forsterkende tilbakekoplingsmekanismer. Det vil si at en endring i klimasystemet medfører en annen endring som igjen forsterker den opprinnelige endringen – en slags dominoeffekt. 

Økte nedbørsmengder som følge av klimaendringer kan utvide områdene med våtmark, noe som igjen øker omfanget av mikrobiotisk aktivitet, og dermed økte metanutslipp. Forskere antar også at varmere temperaturer kan øke den mikrobiotiske aktiviteten i våtmark, hvilket også fører til økte metanutslipp. 

Det er også bekymring knyttet til tinende permafrost ved høyere breddegrader. Jo høyere temperaturer, jo mer tiner permafrosten, og jo mer utvides våtmarken. Og jo mer våtmark og medfølgende mikrobiotisk aktivitet, jo mer metanutslipp. Tining av permafrost kan også føre til at metan som har vært fanget i frosten slipper ut til atmosfæren.  

Nord Stream-lekkasjen: Stort utslipp, lite i klimasammenheng  

26. september 2022 kom nyheten om at det hadde vært en sabotasje av naturgassrørene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen. Metangass begynte umiddelbart å lekke ut av gassrørene, og piplet opp mot havets overflate nær svenskekysten og øya Bornholm i Danmark.  

– Målinger fra Birkenesobservatoriet i Agder fanget opp signalene fra lekkasjen påfølgende dag, og aldri før har det blitt registrert så høye konsentrasjoner av metan ved denne målestasjonen. Metanverdiene var faktisk så høye at målingene først ble flagget som feilaktige i systemet, men de viste seg å være riktige, sier Stephen Matthew Platt i Nilu.  

Nilu har estimert metanutslippet til atmosfæren fra Nord Stream til minst 150 000 tonn. Med dette utgjør lekkasjen trolig verdens største enkeltstående metanutslipp som noen gang har blitt observert. 

Metanutslippet i Østersjøen var isolert sett stort, men lite i et klimaperspektiv. Metanutslippet fra Nord Stream utgjorde kun 0,01-0,03 prosent av de globale årlige menneskeskapte metanutslippene. Til sammenligning er de menneskeskapte globale utslippene av metan fra landbruk alene på omtrent 560 000 tonn, og utslipp fra naturlige prosesser i våtmark på om lag 400 000, daglig.  

– Dette illustrerer omfanget av metanutslipp på global skala fra andre kilder, sier seniorforsker Stephen Matthew Platt i Nilu. 

Kan sette oppnåelse av Parisavtalen i fare 

Den kraftige økningen i metan de siste årene er dårlig nytt for arbeidet med å avgrense de skadelige virkningene av global oppvarming og fortsatt nå målene i Parisavtalen.  

Vi kan imidlertid dra nytte av den relativt korte levetiden til metan i atmosfæren. Over hundre land har inngått det såkalte "metanløftet" om å redusere de menneskeskapte metanutslippene med 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2020-nivå. Hvis løftet overholdes kan det ha fordeler for klima på kort sikt, og spille en svært viktig rolle i å dempe den globale temperaturstigningen. 

– Siden vi i liten grad ikke kan kontrollere de naturlige utslippsprosessene av metan, som for eksempel fra våtmark og tining av permafrost, kreves omfattende tiltak for å redusere de menneskeskapte klimautslippene. Verden må kutte utslipp fra både metan og CO2. Hvert tonn teller, poengterer miljødirektør Ellen Hambro.  

Lenke: Metanløftet 

Faktaboks: Metan er en kraftig klimagass 

• Metan (CH4) er den neste viktigste klimagassen etter karbondioksid (CO2).  

• De største menneskeskapte metankildene er landbruk (hovedsakelig drøvtyggere som kyr og sauer), bruk og produksjon av olje og gass, avfallshåndtering og forbrenning av biomasse. Det er estimert at omtrent 60 prosent av dagens metanutslipp er et resultat av menneskelig aktivitet (NASA). 

• Eksempler på naturlige metankilder er våtmarker, tinende permafrost, skog- og savannebranner, innsjøer og ville drøvtyggere (Nilu).  

• Et metanmolekyl fanger mer varme i atmosfæren enn et CO2-molekyl, men metan har en relativt kort levetid i atmosfæren på 7-12 år. CO2 derimot, kan blir værende i atmosfæren i hundrevis av år.  

• Over en 100-årsperiode blir metan estimert til å være en 28-34 ganger kraftigere klimagass enn CO2, og 100 ganger kraftigere over en 20-års periode.  

• Metan og CO2 er begge ekstremt kraftige klimagasser som forårsaker global oppvarming, men med ulike egenskaper, særlig når det gjelder atmosfærisk levetid. Selv om globale utslipp av metan er betydelig mindre enn utslippene av CO2, har metan en sterkere varmeeffekt på kort sikt.