FN-arbeidsgruppen ble vedtatt av 138 land, men alle stater vil kunne delta når den skal møtes i Genéve i til sammen tre uker i 2016. Også Norge kan delta, selv om vår regjering dessverre ikke ville støtte resolusjonen om å opprette denne arbeidsgruppen.

–Det blir interessant å se hvordan regjeringen velger å forholde seg til denne FN-arbeidsgruppen. Stortinget vil at Norge skal arbeide langsiktig for et forbud mot atomvåpen, og det betyr at regjeringen bør delta – på en konstruktiv måte. Den må ikke fortsette med å bistå atomvåpenstatene med å svekke andre lands besluttsomhet, slik den nå gjorde på FNs generalforsamling, sier fungerende generalsekretær Per Nergaard i Norsk Folkehjelp.

Opprettelsen av arbeidsgruppen betyr ikke at det startes forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, men Norsk Folkehjelp mener at det er en god begynnelse. Det ventes at arbeidsgruppen vil diskutere elementer som vil kunne inngå i en avtale som forbyr atomvåpen, og som vil bli tema når forhandlinger om en slik avtale begynner. På neste generalforsamling i FN i oktober 2016 vil arbeidsgruppen legge fram en rapport om sitt arbeid og anbefalinger.

FN-resolusjonen som opprettet arbeidsgruppen peker på at det ikke har vært noe som helst framdrift i forhandlinger om kjernefysisk nedrustning innenfor FN-rammen på nesten 20 år. Den understreker også at det nåværende internasjonale klimaet, med økte spenninger mellom atomvåpenstater, gjør at det haster enda mer med å avskaffe atomvåpen.

For å kunne oppnå resultater vil ikke arbeidsgruppen være bundet av strenge konsensusregler. Derfor blir den ikke sett på med blide øyne av atomvåpenstatene Kina, Russland, USA, Storbritanna og Frankrike.

–Det er avgjørende at vi ikke fortsetter å la atomvåpenstatene kollektivt eller individuelt blokkere alle forslag om handling og beslutninger. Nedrustningskonferansen har vært fastlåst i nesten to tiår fordi man ikke klarer å bli enige om en agenda, sier Nergaard.

Han minner om at det lenge har vært en norsk linje å legge opp til demokratiske multilaterale nedrustningsprosesser som ikke kan blokkeres av de landene som vil minst. Under Jonas Gahr Støre som utenriksminister sa Norge for eksempel i Nedrustningskonferansen i både 2010 og 2011: «Vi tror at det kan være mulig å utvikle normer mot bruk av atomvåpen, og til og med forby dem, uten en konsensusbeslutning.»

–Denne linjen må regjeringen ikke få lov til å endre, sier Nergaard.

Voteringen i plenum mandag betød også at de andre tre FN-resolusjonene mot atomvåpen som har sprunget ut av det norskstartede humanitære initiativet, ble endelig vedtatt. Det var gledelig at antallet land som stemte ja til disse resolusjonene økte betydelig i plenum. 144 land vedtok FN-resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser, som sier at atomvåpen aldri må brukes igjen under noen omstendighet. 139 land vedtok FN-resolusjonen om et humanitært løfte om stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen. Og 132 land vedtok FN-resolusjonen om at alle stater har et etisk ansvar for å avskaffe og forby atomvåpen.

–Det er særdeles skuffende at Norge ikke støttet noen av de fire FN-resolusjonene. Det er også udemokratisk. Det er ikke i tråd med stortingsflertallets ønske eller de fleste nordmenns ønske. Hvor lenge kan vi akseptere at regjeringen fører sin egen politikk i en sak som er så viktig for vår sikkerhet? Atomvåpen er uakseptable våpen. Det er på tide å gjøre dem ulovlige, sier Nergaard.