LHL

Vil ha et mer effektivt helsevesen

Del

Over 40 prosent av befolkningen vil ha et mer effektivt helsevesen, viser LHLs ferske helsebarometer for 2015. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, har spurt 7 500 personer om deres oppfatning av egen helse, helsetilbudet og prioritering i norsk helsevesen. Ett av funnene er ønske om mer effektiv pengebruk.

- Omtrent like mange som mener at det bør brukes mer penger i helsevesenet mener at helsevesenet bør bruke pengene mer effektivt. Norge har sammenliknet med andre land vært delvis skånet for denne debatten siden vi har hatt god økonomi. Den er like viktig som prioriteringsdebatten, og det er tilslutning til en slik debatt i folket, sier generalsekretær Frode Jahren. Han opplyser det samtidig er slik at flere kvinner enn menn vil bruke mer penger, og jo lavere utdanning, jo mer penger vil man bruke.

Resultatene fra Helsebarometeret 2015, som er laget i samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse, presenteres i dag på helsekonferansen "Til lags aat alle kann ingen gjera" på Oslo Kongressenter.

Helsebarometeret 2015 gir svar på hva som er befolkningens syn på:
• hvilke sykdommer vi nordmenn er mest redde for å få
• hvordan sykdom, helse og utdanning henger sammen
• hvilke sykdommer vi mener at Helse-Norge bør prioritere
• hvor fornøyde vi er med helsetjenester som fastlegen og hjemmetjenesten gir

- Det gledelige med undersøkelsen er at folk er generelt godt fornøyd med helsetilbudet. Pleie, omsorg og psykisk helse skårer dårligst, forteller Jahren.

Prioriteringsdebatten
Helsebarometeret 2015 og helsekonferansen går rett inn i den pågående prioriteringsdebatten. Undersøkelsen viser at ca. 70 prosent mener at fagfolk bør bestemme mer, og politikere mindre, i spørsmål om prioriteringer.

- Det er et paradoks at folk vil gi mer makt til ekspertene, men når eksperter kommer med anbefalinger blir det "folkeopprør", sier Jahren, som påpeker at nå er det ofte slik at den som får mest oppmerksomhet i det offentlige rom også påvirker prioriteringene. Jeg vil reise problemstillingen om når noen pasienter tar makta. Med det mener jeg at kampanjer gjennom for eksempel sosiale medier kan få politikere til å endre prioriteringer. Når noen grupper har lettere for å stå fram med sine historier og andre opplever utfordringer knyttet til dette, kan det gi et bilde av situasjonen som påvirker de valg som tas. Når LHL etterspør caser til medieoppslag er det vanskelig å få tak i folk som vil står fram med kols. Dette til tross for at man anslår at så mange som 400 000 i Norge har sykdommen. I antall og lidelser er jo det en sykdom som burde hatt minst like stor oppmerksomhet som mange andre, sier Jahren, og advarer mot at de som har størst gjennomslag i offentligheten også får det i politikken og når det må prioriteres.

Liten oppslutning om privatisering
Undersøkelsen viser også at mens over 40 prosent vil ha en mer effektiv pengebruk i helsevesenet, er det liten oppslutning om privatisering, men stor oppslutning om offentlige helsetjenester.

- Diskusjon om privatisering tar relativt stor plass i helsedebatten. Dette til tross for at det er liten oppslutning om privatisering, også blant borgerlige velgere. Utfordringen i helsedebatten nå, basert på hva folket mener, er å få politikere og byråkrater til å tørre å diskutere effektivisering, sier Jahren.

Kvalitet
I overkant av 60 prosent er litt eller helt enig i påstanden om at det viktigste er å ha sykehus med god behandling og kvalitet selv om avstanden til sykehuset blir noe lengere.
Likevel er nærhet til sykehus viktigste kriterium for god kvalitet i helsetjenesten.

- At dette kommer et godt stykke foran hjelp som virker, er overrakende, men det forklarer jo hvorfor vi ofte får et vanskelig klima i helsedebatten når lokalisering blir tema, sier Jahren.

Slår alarm om sosial ulikhet
LHL og Jahren slår alarm om sosial ulikhet i helse. Både Helsebarometeret 2015 og andre funn dokumenterer at det er grunnlag for det. Undersøkelsen forteller nå at synet på helsetjenesten er svært ulikt både mellom kjønn og mellom utdanningsgrupper. Opplevd helse varierer også, i tråd med det reelle bildet av sykdomsbyrde. Folk med ingen eller lav utdanning oppgir å ha dårligere egenvurdert helse.
- Dette må vi ta på alvor, slik at det ikke skapes en underklasse basert på helse. Jeg forventer at både rikspolitikere og lokalpolitikere går inn i denne debatten og kommer med konkrete forslag til hva som skal gjøres for å få til utjevning. Sosial ulikhet i helse må bli tema i alle kommuner i høstens valgkamp, sier Jahren.Flere funn

Helsebarometeret 2015 forteller at kvinner vurderer egen helse som bedre enn menn.
- Dette står i kontrast til både hva de oppgir av sykdommer og plager samt bruk av helsetjenesten og sykefravær, sier Jahren.

Helsebarometeret 2015 inneholder også en rekke andre interessante funn

  • Trivsel i hverdagen det det som skårer høyest på hva som er god helse.
  • Kvinner flest, og flere kvinner enn menn, oppgir å ha god helse. Noe kontrast til sykefravær og bruk av helsetjenester.
  • De som har hatt kreft oppfatter helsa si som god. De som har lungesykdommer opplever helsa som langt dårligere.
  • Hjertesykdom er lite knyttet til angst og uro. Lungesykdom til betydelig mer
  • Flest er redde for kreft og hjerte-/karsykdommer.
  • Kvinner er generelt mer engstelige for framtidig sykdom og kreft og muskel/skjelett utmerker seg med store kjønnsforskjeller. På hjerte/kar svarer menn og kvinner omtrent likt.
  • Folk er generelt godt fornøyd med helsetilbudet. Pleie omsorg og psykisk helse skårer dårligere.
  • Kvinner bruker helsetjenesten generelt mer enn menn, men særlig i reproduktiv alder.
  • Unge er mindre fornøyd med fastlegen enn eldre.
  • Jo yngre bruker, jo mindre fornøyd er man med pleie- og omsorgstjenesten.
  • Folk er fornøyde med poliklinisk behandling, noen forskjeller knyttet til alder og utdanning.
  • Relativt dårlige tall på samhandling og muligheter til å påvirke eget behandlingsopplegg.
  • Kreftpasienter har høy, og høyere enn andre pasienter, tiltro til at de får riktig behandling.
  • Flere kreftpasienter enn andre pasienter er fornøyd med kommunikasjon og informasjonsutveksling.
  • Fritt sykehusvalg skårer lavt, særlig blant dem med høyere utdanning. Dette til tross for at personer med høyere utdanning bruker fritt sykehusvalg mest.
  • En av fire mener at det bør være høyere egenandel for behandling av "selvforskyldte" lidelser.
  • Personer med psykiske helseproblemer og diffuse lidelser er minst fornøyd med helsetilbudet, og har lavest tiltro til at de får riktig behandling.

Rapporten er tilgjengelig på www.lhl.no

Kontakter

Om LHL

LHL
Storgata 33A
0184 Oslo

22 79 90 00http://www.lhl.no

Følg saker fra LHL

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra LHL på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra LHL