WWF-rapport: Vi står midt i en global naturkrise

– Living Planet Report avdekker en enorm menneskelig påvirkning på planetens helse. Her dokumenteres en global naturkrise som blir verre og verre. Den dramatiske nedgangen av pattedyr, fugler, insekter, amfibier, reptiler og fisk har direkte påvirkning på vår matsikkerhet og levebrødet til milliarder av mennesker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Årsakene til den enorme nedgangen er miljøødeleggelser som avskoging og jordbruk som driver rovdrift på naturen, forurensning, spredning av fremmede arter, klimaendringer, overfiske og ulovlig handel med ville dyr. Virusutbrudd som covid-19 viser også en av de mange forbindelsene mellom natur og menneskenes helse.

Arealbruk – klimaendringer
Living Planet Report viser at hovedårsaken til naturtapet de siste tiårene har vært arealendringer. Uberørt natur er pløyd opp for jordbruk eller gjort om til beitemark, og mye av havene er overfisket. Dette fører til at leveområder forsvinner.

• 75 prosent av jordas isfrie landoverflate er allerede betydelig endret.
• De fleste havene er forurenset.
• 85 prosent av våtmarksområdene i verden har gått tapt.
• 84 prosent nedgang av dyrebestander i ferskvann.
• Én million arter (500.000 dyr og planter og 500.000 insekter) står i fare for utryddelse.

Fremover er det ventet at klimaendringer blir en like kraftig pådriver til tap av naturen rundt oss. Klimaendringer alene gjør at en femtedel av artene står i fare for å utryddes i løpet av dette århundret.

– Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. De økonomiske og politiske systemene i verden mangler fortsatt evne til å holde seg innenfor naturens tålegrenser. Økte temperaturer som følge av klimaendringer og måten vi bruker naturressursene våre på, presser nå naturen til det ytterste, sier Karoline Andaur.

Risikerer enorme verdier
Naturen er selve grunnlaget for eksistensen vår. Den gir oss vann, mat, medisiner, stabilt klima, opplevelser, gleder og en lang rekke ulike råvarer.

WWF har tidligere gitt ut rapporter sammen med andre organisasjoner som viser at de økonomiske konsekvensene av naturens tilbakegang vil koste verden minst 479 milliarder dollar i året. Det utgjør svimlende 10 tusen milliarder dollar når vi kommer til 2050.

Løsningene finnes
Vi vet stadig mer om hvordan vi kan stanse naturtapet. Living Planet Report viser at det er mulig å få mer natur, brødfø en voksende befolkning og redusere fremtidige pandemier. Forskningen* i Living Planet Report viser at det blir nødvendig å se naturvern, produksjon og forbruk i sammenheng. En kombinasjon av naturvern og endret matproduksjon vil gi best resultat.

– Dette må få konsekvenser for matproduksjon og handel. Både enkeltmennesker, næringsliv og politikere må gjøre klar for store forandringer. Vi må redusere matavfall og vi må spise mer bærekraftig mat. Vi må ha mer natur. Alle må bidra, og de mektigste må gjøre mest, sier Karoline Andaur.

Vi trenger en ny naturavtale
– Det haster å stanse tapet av natur og å få på plass en ny global avtale for naturen, slik som vi har for klimaet. For å sikre at hele verden beveger seg i samme retning, trenger vi at det å ta vare på naturen er integrert i den økonomiske og politiske utviklingen. Dette må øverst på den politiske agendaen, både internasjonalt og her i Norge. Om vi skal lykkes med å ta vare på naturens helse, menneskets levevilkår og planetens framtid, trenger vi en naturavtale som er ambisiøs, forpliktende og kommer raskt på plass.

Karoline Andaur peker på at Norge må være en pådriver i arbeidet for naturavtalen, New deal for Nature & People:

– Norske myndigheter må jobbe for at avtalen skal inkludere redusert forbruk, strengere miljøhensyn, vern av mer natur og endringer i måten vi driver jord- og skogbruk som er til gode for både natur og mennesker.

Les mer om Living Planet Report 2020 og få tilgang til den fulle rapporten her: https://www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/living-planet-report

Vesentlige funn i Living Planet Report 2020: 

• Verdens biokapasitet – naturens evne til å produsere fornybare ressurser, håndtere avfall og stabilisere klimaet – er overutnyttet med minst 56 prosent. 
• Tap av artsmangfold er særlig kraftig i tropiske strøk, mest dramatisk er det i Mellom- og Sør-Amerika hvor det har vært en gjennomsnittlig nedgang på 94 prosent siden 1970. 
• Forekomsten av 17 dagsommerfuglarter i Europa, som alle er viktige pollinatorer, har blitt nesten halvert mellom 1990 og 2017 
• Nesten 200 millioner mennesker er avhengige av korallrev for beskyttelse mot storm og bølger. Verden har mistet halvparten avalle tropiske koraller på bare 30 år. 
• For første gang har Living Planet Report undersøkt status for planter som utgjør grunnlaget for alle jordbaserte økosystemer. Resultatet er nedslående.Utryddelsen av landlevendeplanter er dobbelt så høy som for pattedyr, fugler og amfibier til sammen. Utryddelsen av frøplanter forekommer opptil 500 ganger raskere enn i førindustriell tid.  
  • Eksempel: Bestandenav Arabica-kaffe (Coffeaarabica), som er verdens mest populære kaffebønne, vil sannsynlig halveres innen 2088 som følge av klimaendringer.  

Til redaksjonen: 

• Living Planet Report er WWFs flaggskipsrapport som utgis hvert andre år. Living Planet Report 2020 er den trettende utgaven. Dette er en omfattende studie over utvikling i globalt naturmangfold og planetens helse. Den gir en oversikt over naturens tilstand, påvirkning fra menneskelig aktivitet og potensielle løsninger. 
• Et sammendrag av rapporten ligger ved denne pressemeldingen. 
• Ved å bruke dataene fra 4 392 arter og 20 811bestanderav pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier,viser den globale Living Planet Index i 2020 en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i overvåkede populasjoner. Den prosentvise endringen i indeksen gjenspeiler den gjennomsnittlige proporsjonale endringen i bestandsstørrelser sporet over 46 år, - ikke antall tapte individuelle dyr.  
• Årets indeks inkluderer 400 nye arter og 4870 nye populasjoner. 
• Living Planet Index omfatter også en rekke norske arter som er truet og/eller i betydelig nedgang, sommakrellterne, lirype, lomvi, vipe, krykkje, ål, jerv og ulv.    
• * Sammen med mer enn 40 universiteter, naturvernorganisasjoner og mellomstatlige organisasjoner har WWF utarbeidet modeller som tar for seg ulike løsninger. Disse scenariene omtales under initiativet “Bending the Curve”.Artikkel om scenariene publiseres i Nature 10. september. 
• Årets rapport har også vedlegg i form av en spesiell samling på 20 essays fra ledende eksperter som alle deler tanker om hvordan de forestiller seg en sunn planet for mennesker og natur. Disse kommer fra hele verden og består av alt fra unge aktivister, forfattere og akademikere, til forretningsledere, journalister og urfolksledere. Eksempel på bidragsytere er sir David Attenborough og Cass R. Sunstein.