– Vi er fastlåst i et system der vi produserer langt større mengder plast enn det vi kan håndtere, noe som påvirker både folk og natur verden over, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Plastkrisen er ett av vår tids raskest voksende miljøproblemer. Det har enorme konsekvenser, fra store mengder på avveie og utslipp av klimagasser, til mikroplast i plankton som finner veien inn i næringskjeden til dyr og mennesker. Beregningene viser at med dagens utvikling vil den globale plastproduksjonen mer enn dobles innen 2040 og mengden plast i havet vil tredobles innen samme tid.

– Vi kan ikke la dette skje. Plastforurensning er et globalt problem som krever en global løsning. Nå må verdens land gjøre det de kan for å få til en avtale med omfattende globale og rettslig bindende regler, som kan få oss ut av den akutte plastkrisen vi er i, sier Andaur.

Nødvendig med felles standarder og krav

I forkant av det andre forhandlingsmøte som finner sted i Paris 29. mai – 2. juni, har WWF bedt konsulentselskapet Eunomia til å kategorisere ulike plastprodukter, identifisere de mest skadelige produktene for miljøet, samt foreslå globale tiltak som er nødvendige for å eliminere, redusere eller håndtere plasten i de ulike kategoriene på en trygg måte.

– Nesten halvparten av all plast brukes til å lage engangsprodukter eller produkter med kort levetid. Forskningen viser at innen 2015 hadde 60 prosent av all plast som noen gang er produsert, allerede nådd slutten av sin levetid og blitt kastet. På verdensbasis resirkuleres mindre enn 10 prosent av plastproduktene, og kun 22 prosent av norsk plast resirkuleres, forteller Andaur.

Etter at den globale plastavtalen er vedtatt, krever WWF et umiddelbart globalt forbud mot unødvendige plastfibre i produkter som våtservietter, sigarettfiltre og teposer, engangsartikler som plastbestikk, tallerkener, kopper, ørepropper og e-sigaretter til engangsbruk, samt mikroplast i blant annet tannkrem og hudpleieprodukter.

Der det ikke er mulig å innføre et umiddelbart forbud, for eksempel innen kategorier som emballasje for mat og drikke, personlig verneutstyr og dekk, krever WWF tiltak som betraktelig faser ned eller faser helt ut produksjonen og bruken av produktene. For resten av plasten må det sikres ansvarlig håndtering gjennom både standarder og minstekrav til blant annet innsamling, gjenbruk og resirkulering samt ordninger for utvidet produsentansvar.

– Å eliminere skadelig og unødvendig engangsplast er det første skrittet mot å skape en mer rettferdig og sirkulær økonomi. Mange land gjennomfører allerede flere gode tiltak. For eksempel har vi i Norge gjennom EU et forbud mot plastartikler som sugerør, q-tips og bestikk av plast. Men det holder ikke. Vi trenger globale regler som kan ta oss bort fra bruk og kast og utgjøre en forskjell i stor skala, sier Andaur, og legger til:

– Globale forbud, utfasing av de mest skadelige og unødvendige plastproduktene og strenge reguleringer for plasten som ikke kan fases ut, er gjennomførbart! Nå står det bare på politisk vilje, sier Andaur.

Tydelige forventninger til Norge

Forhandlingene i Paris vil være avgjørende for hvilken retning avtaleteksten tar. WWF forventer at den vil inneholde slike konkrete globale tiltak og ikke bare legge opp til at hvert land skal regulere plastprodukter på nasjonalt nivå.

– Vi vet at det er enkelte stormakter og oljeprodusenter som arbeider for å svekke avtalen. Det blir derfor viktig at land som leder an i forhandlingene benytter anledningen til å tydeliggjøre ambisjonsnivået som er nødvendig for å få slutt på plastforsøpling, sier Andaur.

– Norge, sammen med Rwanda, leder en koalisjon av land med høye ambisjoner, og vi forventer derfor at Norge støtter behovet for globale regler. Det blir også viktig å få en rask avklaring rundt hvordan tiltakene i plastavtalen skal finansieres, og at Norge fortsetter å bidra med midler for å stanse plastforsøpling gjennom styrket bistand.

Fakta:

• Det estimeres at det årlig havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og at tallet vil øke til 23-37 millioner tonn innen 2040, om det ikke tas grep.
• I dag står ingen land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til at forurenserne skal redusere forsøplingen.
• Mandatet til å få på plass en global og rettslig bindende plastavtale ble vedtatt av verdens land i mars i fjor.
• Det er lagt opp til fem forhandlingsmøter totalt. Møtet i Paris 29. mai – 2. juni er det andre i rekken.
• Det forventes at avtalen er ferdig fremforhandlet i slutten av 2024, og at den vedtas i 2025.