Fra 1. januar 2021 er Norges forhold til Storbritannia ikke lenger regulert av EØS-avtalen. Dette kan påvirke selskapsledelsen i norske bedrifter dersom disse bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere.

Etter dagens lovverk må daglig leder og minst halvparten av styremedlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat. Kravet gjelder også bedriftsforsamlingens medlemmer. For stiftelser gjelder kravet for styremedlemmer. Fra 1. januar 2021 vil personer med tilknytning til Storbritannia ikke oppfylle disse kravene. 800 norske bedrifter vil kunne bli påvirket av dette. Regjeringen har tidligere oppfordret bedriftene som påvirkes til å søke dispensasjon om nødvendig [se nærmere om dette her].

Avhengig av forhandlingsresultatet i de pågående forhandlingene, vurderer regjeringen å gjennomføre regelendringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, samvirkelova og stiftelsesloven som vil fjerne dispensasjonskravet.

-En frihandelsavtale er viktig for å fortsette det gode samarbeidet med Storbritannia. Jeg vil arbeide for et godt forhandlingsresultat som ivaretar dette og næringslivets interesser, sier næringsminister Iselin Nybø.

Et forslag til lovendringer er sendt på høring 

Bakgrunn

Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU. Når overgangsperioden utløper fører det til at vi mister vi felles spilleregler, dynamisk utvikling av felles regelverk og den forutsigbarheten og rettsikkerheten som ligger i det institusjonelle rammeverket i EØS.

Norge forhandler en omfattende frihandelsavtale med Storbritannia sammen med EFTA-landene Island og Liechtenstein. Forhandlingene pågår for fullt, men frihandelsavtalen vil ikke kunne tre i kraft 1. januar 2021. En frihandelsavtale kan ikke erstatte EØS-avtalen uansett hvor omfattende og ambisiøs frihandelsavtalen vil være, og næringslivet må forberede seg på at de vil oppleve nye handelshindre når Storbritannia går ut av det indre marked.