Voksne med ADHD sliter oftere med angst og depresjon enn andre

Voksne med ADHD er mindre fornøyd med livet enn den øvrige befolkningen, viser en fersk undersøkelse fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

De er blant annet mer plaget av både angst, depresjon og en følelse av ensomhet. Mange melder også om et udekket behov for psykisk helsehjelp, kommer det frem i NOVA Notatet “Levekår blant voksne med ADHD”.

- Funnene i undersøkelsen tegner et bilde av at voksne med ADHD i Norge har det vanskeligere enn befolkningen som helhet på en rekke områder som har stor betydning for den enkeltes levekår og livskvalitet, kommenterer Vegar Bjørnshagen, forsker og forfatter av undersøkelsen NOVA har gjort på oppdrag fra ADHD Norge.

Preger studier og arbeidsliv

OsloMet-studien er basert på en litteraturgjennomgang av internasjonal forskning på sammenhengene mellom ADHD og helse, utdanning og arbeid, samt en ny spørreundersøkelse om levekårene og livskvaliteten til voksne nordmenn med ADHD.  

I undersøkelsen kommer det også frem at studenter med ADHD har utfordringer, de er mindre fornøyde med studiene sine enn studenter i den øvrige befolkningen. 

- Dessuten viser undersøkelsen at ganske mange av dem opplever at tilretteleggingen av undervisning, læremidler og lærested er dårlig eller svært dårlig, forteller forskeren.

Men også i arbeidslivet er utfordringene for dem med ADHD merkbare, viser undersøkelsen. For sammenlignet med den øvrige befolkningen, er det færre personer med ADHD som er sysselsatt. De er også overrepresentert på deltids-statistikken. 

- Samtidig er det også slik at sysselsatte med ADHD ofte opplever at mulighetene for selvbestemmelse og selvutvikling i jobben er god – på nivå med befolkningen generelt. Men når det er sagt, personer med ADHD opplever i langt større grad å føle seg psykisk utmattet etter arbeid og de opplever mindre sosial støtte når de er på jobb. 

Er ikke overrasket

Bjørnshagen er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen. Tidligere forskning har også vist at voksne med ADHD kommer dårligere ut på levekårsområdene helse, utdanning og arbeidsliv, og det var derfor heller ikke uventet å finne forskjeller i subjektiv livskvalitet, forklarer han.

- Ulike utfordringer og belastninger henger gjerne sammen og påvirker folks opplevelse av livskvalitet.

Undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor voksne med ADHD er mer plaget med angst, depresjon og ensomhet, men Bjørnshagen mener at overrepresentasjonen sannsynligvis skyldes et samspill av flere faktorer. 

- Litteraturen tyder på at det kan henge sammen med sårbarhet som følge av ADHD, blant annet en opplevelse av at man ikke mestrer vanskene ADHD kan medføre i hverdagen og det å leve opp til samfunnets krav.

Risikoen for å utvikle psykiske helseproblemer er også generelt høyere blant dem med lavere utdanning, inntekt og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. 

- Når det gjelder ensomhet, viser tidligere studier at sosiale relasjoner kan være en utfordring blant personer med ADHD. Dette knyttes gjerne til at andre reagerer negativt på atferd som skyldes symptomer som uoppmerksomhet og impulsivitet. Dette kan føre til avvisning og sosial isolasjon, noe som har negativ innflytelse på den enkeltes livskvalitet.   

Dette mener forskeren bør gjøres

• Rundt 2-5 prosent av landets voksne har ADHD, ifølge ADHD Norge. NOVA-forskeren mener at undersøkelsen viser at det er flere ting som bør gjøres for å forbedre levekårene og livskvaliteten til denne gruppen. 
• Fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, til eksempel, bør man ha et søkelys på de strukturelle eller sosiale faktorene som bidrar til de utfordringene voksne med ADHD opplever og som kan gjøres noe med politisk, foreslår han.
• På individnivå kan konkret tilrettelegging være gunstig.

- Undersøkelsen viser at mange opplever at de ikke får, eller ikke får tilstrekkelig, tilrettelegging både i studiehverdagen og arbeidslivet. Når vi samtidig vet at voksne med ADHD kommer dårligere ut når det gjelder både utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet, kan sannsynligvis tilrettelegging bidra til å forbedre situasjonen.

Det igjen vil kunne ha positive ringvirkninger når det gjelder andre livskvalitets- og levekårsområder, mener han.

- Tilgang til psykisk helsehjelp synes også å være viktig, tatt i betraktning den høyere forekomsten av psykiske helseproblemer blant voksne med ADHD og at mange rapporterer om et udekket behov for slike helsetjenester, sier Bjørnshagen.

Fakta:

Levekår blant voksne med ADHD

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har gjennomført studien “Levekår blant voksne med ADHD” på oppdrag fra ADHD Norge. 

Studien er basert på en litteraturgjennomgang av internasjonal forskning på sammenhengene mellom ADHD og helse, utdanning og arbeid, samt en ny spørreundersøkelse om levekårene og livskvaliteten til voksne nordmenn med ADHD.  3145 svarte på undersøkelsen. Den er ikke representativ for voksne med ADHD i befolkningen, men belyser likevel hvordan mange av dem har det.

Kilde

Bjørnshagen, V. (2022). Levekår blant voksne med ADHD. NOVA Notat 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)

Om prosjektet

Les mer om prosjektet Levekår blant voksne med ADHD