Virke: Kan ikke skyve de vanskelige spørsmålene foran oss i sykepengedebatten

– Norge har blant verdens høyeste sykefravær, som koster oss omtrent 40 milliarder kroner over statsbudsjettet årlig. I tillegg koster det virksomhetene et lignende beløp, og vi går glipp av 139.000 årsverk hvert eneste år. Det er som om hele Stavanger skulle være sykmeldt. Da må vi være villige til å snu alle steiner for å redusere langtidsfraværet, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

I dag la Sysselsettingsutvalget fram sin rapport, med en rekke forslag og anbefalinger til den viktige jobben med å øke sysselsettingsgraden i Norge i årene som kommer. Å skape flere jobber og holde flest mulig i arbeid er den viktigste oppgaven vi har fremover: Hvis vi skal opprettholde velferden vår, må vi skape 250.000 nye arbeidsplasser innen 2030. Koronakrisen har gjort den oppgaven mye vanskeligere enn den allerede var.

– Kan ikke utelukke reduserte ytelser

Til tross for bred enighet om mange viktige spørsmål, har medlemmene i utvalget ikke klart å bli enige om et forslag til modell for ny sykepengeordning. Virke var pådriveren for at sykepenger skulle være en del av utvalgets mandat, men har likevel valgt å ta dissens på deler av sykepengekapitlet.

– Vi mener det er på høy tid å endre sykepengeordningen. Dessverre er dette forslaget ubalansert, uforutsigbart og for defensivt. Det høye sykefraværet er en felles utfordring og et felles ansvar. Virksomhetene er villige til å bidra, men da må de ansatte også bidra med en egenandel, sier Horneland Kristensen.

– Det er positivt at modellen skal utredes videre, men det er synd at utvalget ikke har kommet lenger i dette spørsmålet.

Frykter at flere faller utenfor

Virke er også bekymret for at den foreslåtte modellen kan knekke ryggen til små og mellomstore virksomheter som får økt langtidsfravær. Det er småbedriftene som er ryggraden i den norske økonomien, men det er også for disse virksomhetene at antakelsene og forutsetningene i modellen er mest usikre.

– De fleste virksomhetene i Norge har under ti ansatte. Vi er nødt til å vite mer om hvordan disse vil bli påvirket før vi i det hele tatt kan vurdere denne modellen. Den som blir syk må ha en frisk virksomhet å komme tilbake til, sier Horneland Kristensen.

Han frykter også at inkluderingsarbeidet kan bli vanskeligere med flertallets forslag.

– De som har hull i CV-en og langtidsfravær i bagasjen risikerer å tape på dette forslaget. Det kan føre til at virksomheter vil redusere risikoen for å få mange langtidssykmeldte ansatte. Vi må være ærlige på at selv om dette er regulert gjennom loven, så løser ikke det alle utfordringene.

Til tross for disse bekymringene har Virke valgt å støtte en videre utredning av modellen, under forutsetning at utredningen særlig vurderer:

• Konsekvenser for ulike virksomheter, særlig de små og mellomstore.
• Konsekvenser for inkludering, for å sikre oss mot negative konsekvenser.
• Sammenheng mellom ulike velferdsordninger, som arbeidsledighet og uførhet.
• Forsikringsordninger – dagens forsikringsordning mot negative effekter av sykefravær er lite kjent og lite brukt.
• Prøveordninger – eventuelle endringer bør piloteres før de innføres i full skala.

Det betyr likevel ikke at Virke binder seg til denne modellen i fremtidige diskusjoner. Når utredningen er klar, må det tas en ny diskusjon med utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget vi har da.