Nofima

Villaksen tilpasser seg gyro – men det tar lang tid

Del

Villaksen tåler gyro-parasitten bedre og bedre for hver generasjon. Men det må til målrettet avl hvis laksen skal kunne klare seg i smittede elver om ikke altfor mange år.

Driva er en av elvene med gyroinfisert yngel, som har vært undersøkt av forskerne. Foto: Kjell Merok © Nofima.
Driva er en av elvene med gyroinfisert yngel, som har vært undersøkt av forskerne. Foto: Kjell Merok © Nofima.

Parasitten Gyrodactylus salaris omtales som «laksedreperen». Bjarne Gjerde bruker heller den nøytrale kortformen «gyro». Han er nå pensjonert forsker ved Nofima, hvor han i flere år har forsket på laksens motstandsevne mot gyro..

Dødelig medisin

– Gyro har vært et problem i mange lakseelver siden midt på 1970-tallet, sier han. Den kjemiske behandlingen som har tatt knekken på parasitten i mange elver, er omfattende og dyr. Den dreper gyroen, men også alt i elva av både laks og flere andre arter.

– Derfor ville vi undersøke om det skjer et naturlig utvalg hos laks i infiserte elver, sier Gjerde.

Han har undersøkt om den laksen som overlever i en gyro-infisert elv, opparbeider seg naturlig resistens – det vil si motstandskraft – og om den motstandskraften går i arv til neste generasjon.

Forskerne samlet inn øyerogn fra seks laksestammer i Norge – fra tre infiserte elver og fra tre friske elver i nærheten av de infiserte. I tillegg brukte de øyerogn fra Neva i Russland, der laksen allerede klarer å leve med gyroen. 

For små forskjeller

Øyerognen ble klekket hos Nofima på Sunndalsøra. Der ble yngelen plassert sammen med gyroinfisert yngel fra Driva for å undersøke hvor godt yngel fra de forskjellige laksestammene klarte seg. Etter 84 dager levde fortsatt 36 prosent av yngelen.

– Vi fant ut at yngelen fra de tre norske infiserte stammene hadde høyere overlevelse enn yngelen fra de tre ikke-infiserte stammene, forteller Bjarne Gjerde. Forskjellen var ikke veldig stor – 31,6 prosent mot 25,3 prosent – men den er signifikant. Det vil si at det ikke er noen tvil om at det virkelig er en forskjell.

Yngelen fra Neva hadde som ventet høyest overlevelse: 67,9 prosent.

Det betyr at de laksestammene som allerede har vært utsatt for parasitten, klarer seg litt bedre mot den. Forskjellene mellom de norske stammene er likevel så små at det mest trolig vil ta veldig lang tid før naturen ordner opp selv.

– Teoretiske beregninger som vi har gjort, tyder på at det vil ta kanskje så mange som 30–40 laksegenerasjoner, sier Gjerde. Når en generasjon tilsvarer seks år, betyr det fra 180 til 240 år.

Kan avle på resistens

Det forskerne derimot fant, var stor genetisk variasjon i dødelighet mellom hver enkelt fisk. Det betyr at det kan være mulig å bekjempe parasitten med målrettet avl og uten kjemikalier. Da går det an å få høyere motstandskraft mot Gyrodactylus salaris i løpet av færre generasjoner enn det naturen trenger for å ordne opp.

– Dette er derfor en mulig strategi i elver der utrydding av parasitten med kjemiske midler ikke er mulig, skriver han og kollegene i en fersk artikkel i tidsskriftet Naturen.

– En stor hake er at det hvert år må gjennomføres en kontrollert smittetest i hver infisert elv og et storstilt utsett av øyerogn eller yngel etter de beste foreldrene i smittetesten.

Kan sortere i elva

Forskerne fant to QTL-er – det vil si bestemte områder på kromosomene til laksen – som er med på å bestemme om den er motstandsdyktig mot gyro.

– Det gjør at vi kan fremskynde prosessen med naturlig utvelgelse uten en årlig smittetest. I Drammenselva, for eksempel, går all fisken opp i en felle i Hellefoss ved Hokksund. Vi kunne ta en vevsprøve av hver fisk, og så slippe videre bare dem med de gunstige egenskapene for resistens. Det vil fremskynde utviklingen fordi bare de som har de mest gunstige genene, vil gå opp i elva og gyte, forklarer Gjerde.

Han understreker likevel at de funnene som forskerne har gjort, baserer seg på dødeligheten til fisken i en kontrollert smittetest i kar. Spørsmålet er om QTL-ene er like sterke ute i naturen.

– Vi kunne ha prøvd denne QTL-strategien mens vi venter på behandling av elva, sier han.

Referanser:

Nøkkelord

Kontakter

Bjarne Gjerde
Tlf: 930 61 541
E-post: bjarne.gjerde@nofima.no

Bilder

Driva er en av elvene med gyroinfisert yngel, som har vært undersøkt av forskerne. Foto: Kjell Merok © Nofima.
Driva er en av elvene med gyroinfisert yngel, som har vært undersøkt av forskerne. Foto: Kjell Merok © Nofima.
Last ned bilde
Rogn fra laks ved Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra (bildet viser ikke rogn fra samme fisk som i forskningen). Foto: Frode Nerland © Nofima.
Rogn fra laks ved Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra (bildet viser ikke rogn fra samme fisk som i forskningen). Foto: Frode Nerland © Nofima.
Last ned bilde
Bjarne Gjerde og forskerkollegaer viser hvordan det kan gå an å hjelpe villaksen til å overleve gyroparasitten. Foto: Nofima.
Bjarne Gjerde og forskerkollegaer viser hvordan det kan gå an å hjelpe villaksen til å overleve gyroparasitten. Foto: Nofima.
Last ned bilde

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.

Følg pressemeldinger fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom