Villaks med oppdrettslaks i slekta brenner lyset i begge ender

Vi vet fra før av at villaks med oppdrettslaks i slekta ikke overlever like bra som villaks uten innslag av oppdrettsgenetikk. Slik innkryssing av oppdrettslaks, som vi gjerne kaller det, er en av de største negative påvirkningsfaktorene for norsk villaks i 2021.

Vi har et halvt århundre med lakseoppdrett bak oss, og mange tiår med forskning på villaks. Likevel er kunnskapen om hvordan innkryssing av oppdrettslaks påvirker viktige trekk hos villaksen, som vekst, alder for sjøvandring og kjønnsmodning, kun basert på forsøk i noen få kontrollerte elver. Det vil si – nå vet vi mer. For forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sett på skjellene til villaks fra 105 elver, og undersøkt nettopp dette i 6900 individer der graden av slektskap til oppdrettslaks er beregnet genetisk. Resultatene er i dag publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

– Nå har vi for første gang studert effekten av innkryssing på hele livssyklusen til mange laksebestander, og vi ser at det å ha oppdrettslaks blant forfedrene gir økt vekst gjennom hele livet og en yngre alder både ved sjøvandring og kjønnsmodning, forteller NINA-forsker Geir Bolstad.

Veksten blir påvirket gjennom hele livssyklusen, men innkryssingen ser ut til å ha størst effekt i starten.

– Det er interessant å se at det ser ut til å påvirke dem mer tidlig i livet enn sent, effekten er størst på hvor gamle de er når de svømmer ut fra elva, forteller Bolstad.

Avlet fram for å havne raskt på en tallerken

Oppdrettslaks er avlet fram for å vokse fort og tilbringer null eller én vinter i ferskvann og en eller to vintre i merder i sjøen før de slaktes. Kjønnsmodning ødelegger verdien av kjøttet, så oppdrettslaksen er selektert for å unngå tidlig kjønnsmodning.

Med det i mente er det ikke så rart at innblanding av oppdrettsgenetikk i villaksbestander kan påvirke veksthastighet og tidspunkt for kjønnsmodning hos villaks.

Ulik effekt i forskjellige elver

Forskerne så imidlertid store forskjeller mellom elvene. Det vil si at hvilken effekt innkryssing av oppdrettslaks vil ha på villaks, avhenger av hvilken elv laksen kommer fra. Laks fra villaksbestandene som naturlig vokser veldig fort i sjøen, vokser faktisk saktere om de har oppdrettslaks i slekta . Oppdrettslaksens gensammensetning for hurtig vekst slår altså ikke genetikken til den naturlig rasktvoksende laksen ute i naturen.

–  Det er ikke overraskende at innkryssing påvirker vekst, alder for utvandring og alder for kjønnsmodning, men vi hadde ikke forventa så store forskjeller mellom elver, sier Bolstad.

Innkryssingen fører til at fiskene blir dårligere tilpasset sitt miljø. I tillegg vil stadig tilførsel av oppdrettsgenetikk gjennom rømt oppdrettslaks fungere som en genetisk brems på villaksens evne til å tilpasse seg framtidige endringer i elva og havet, slik som for eksempel klimaendringer.

I en annen fersk publikasjon i tidsskriftet Evolutionary Applications, viser NINA-forsker Sebastian Wacker og kolleger at ungfisk med mye innkryssing har lavere overlevelse enn de med villfiskopphav.

– Innkryssing gjør at villaksen får enda en ting å kjempe mot, og det blir vanskelig å være villaks til slutt. Det er vanskelig å si hvilken effekt de endringene vi har påvist vil ha. Hvis bare noen få fisk i en elv er innkrysset med oppdrettslaks vil det ha lite å si, men hvor går grensen for når det blir skadelig for den enkelte laksebestanden, spør Bolstad.

Noen dyr lever fort, andre sakte – og oppdrett øker livstempoet til laksen

I dyreverdenen er det slik at noen arter har en såkalt rask livshistorie. De vokser raskt, blir voksne og får barn tidlig og dør unge. For eksempel er små mus på den raske enden av denne skalaen, mens den digre blåhvalen er helt i andre enden. Mange fysiologiske trekk og atferd henger også sammen med hastigheten på livshistorien.

– Vi ser at seleksjon for rask vekst i oppdrett fører til seleksjon for en raskere livshistorie. Villaks med oppdrettsgenetikk vokser ikke bare raskere, men er yngre ved kjønnsmodning og har mindre eggstørrelse, blant annet. I tillegg blir de mer aggressive og mindre redde. Samtidig er det færre som overlever, påpeker Bolstad.

Vi kan med andre ord si at den rasktvoksende laksen med oppdrettslaks i slekta brenner lyset sitt i begge ender.

Les artikkelen: https://doi.org/10.1126/sciadv.abj3397

Kontakt: Geir Bolstad og Kjetil Hindar.