Korona-pandemien har ført til at bruken av digitale læremidler har tatt av over hele verden. Mange barn og unge i barnehager og skoler bruker digitale læremidler (apper og læringsplattformer) daglig. Likevel er kvaliteten på disse ofte svært lav, og kan ha minimal, eller til og med en negativ læringsverdi for barna. Det er ytterst sjeldent at det forekommer noen eksterne vurderinger på læremidlenes kvalitet, ifølge professor Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

– Jeg mener at alle barn fortjener tilgang til teknologi som er av høy kvalitet, men IKT er fortsatt «vill vest» i mange barnehager og skoler, og det er gjort lite vurderinger av kvaliteten på de digitale læremidlene som barn og unge bruker – ofte daglig, sier Kucirkova. 

Verdensledende forskning møter norsk innovasjon
Nå har UiS-professoren fått kommersialiseringsstøtte fra Validé AS for å utvikle et selskap kalt Wikit, som skal gjøre det mulig for kunder å få eksterne evalueringer av digitale ressurser, basert på forskning. Kundene kan eksempelvis bestå av utdanningssektoren, kommuner, teknologiutviklere og tilbydere av digitale læringsmidler. Ved hjelp av evalueringene, kan de få svar på om produktet har et høyt læringsutbytte, eller ikke.

– I Wikit bruker vi vår kunnskap når vi matcher forskere med kompetanse på ulike fagområder med kunden i en «evidence as a service»-forretningsmodell. Motivasjonen vår er å oversette kunnskap til praksis, og sørge for en mer inkluderende og innovasjonsorientert teknologibruk for norske barn, sier Kucirkova.

– Gjennom Wikit ønsker vi å samle erfaring og kunnskap, og utvikle løsninger i praksis sammen med hele bransjen – fra bedrifter i EdTech som utvikler læremidlene til innkjøpere og pedagoger som bruker de digitale læremidlene. Wikit kombinerer verdensledende forskning med norsk innovasjon, legger hun til.

Mange verktøy med dårlig kvalitet
UiS-professoren mener at teknologi som et verktøy, kan bidra til mer inkludering og mangfold i skoler og barnehager. Forutsatt at produktene som brukes er av høy kvalitet.

– Med kvalitet i denne sammenheng, tenker jeg på teknologi som er evaluert av forskere i forhold til potensialet for å fremme barns læring og utvikling. Mye av løsningene som brukes i norske skoler og barnehager i dag, oppfyller ikke kriteriene for god kvalitet, sier hun.

Dette gjør det vanskelig for de som skal kjøpe inn digitale læremidler og annen teknologi, altså lærere, foresatte, IKT-rådgivere og andre. De må selv vurdere om påstandene fra leverandørene stemmer. Per i dag finnes det ikke noe offisielt verktøy man kan bruke for å få kvaliteten på produktet vurdert. Innkjøp av digitale læremidler i Norge mangler krav og kriterium for å vurdere læringskvaliteten.

– Denne situasjonen er ikke bra for verken barn eller voksne, og situasjonen er faktisk ikke bra for leverandørene heller. Uten en felles objektiv evaluering av hva som er «høy kvalitet» i en digital ressurs, blir markedet og barnas læring fragmentert, sier hun.

Ulike krav til leverandører
Ifølge Kucirkova har skoler og kommuner landet over ulike krav til leverandørene. Noen av dem sender lange dokumenter med spørsmål om produktets opprinnelse og hensikt, mens andre kjøper inn apper og andre læremidler uten å stille noen spørsmål. Større kommuner har også ofte flere ressurser, og dermed større mulighet for opplæring og kunnskapsdeling enn mindre kommuner. Dette kan også gjenspeiles i kompetansenivået når det gjelder hva som er hensiktsmessig å bruke for barn og hva som er mindre bra, ifølge UiS-professoren.

– Hvis vi ønsker å unngå negative effekter av at barn bruker digitale læremidler, kan vi ikke gå på akkord med kvaliteten. Den optimale løsningen er å skape en samarbeidsarena hvor forskere, utviklere og kommuner møtes for å nå mål om å utvikle, bruke og vurdere teknologi sammen, sier hun.

Må være forankret i pedagogikk
Designet av digitale læremidler må være forankret i pedagogikk og forskning, mener Kucirkova. Digitale læremidler medfører, ifølge henne, læringssituasjoner som kan gjøre god pedagogikk bedre, og dårlig pedagogikk verre.

Les også: Alle barn fortjener tilgang til teknologier av høy kvalitet

– Alle barn skal ha tilgang til best mulig læring med dagens teknologi. Det vil si teknologi som er basert på design forankret i forskning, anvendt med effektiv pedagogikk som imøtekommer barns ulike behov og individuelle læringsforskjeller, sier Kucirkova.

Hun mener at for å få dette til, så krever det innovasjon i Educational Technology-miljøet (EdTech), men hun sier også at lærere og kommuner må  bli mer bevisste og ta mer kunnskapsbaserte valg når det kommer til bruk av EdTech.

– Kvalitetssikring må prioriteres
I Wikit kan man bestille uavhengige fagfellebaserte forskningstjenester. Her får man tilgang til en internasjonal forskningsgruppe med kapasitet og ekspertise på ulike fagområder. Enten om man ønsker engangsrådgivning innen tema som personvern eller kunnskapsbasis, eller et abonnement med regelmessige innspill for å integrere forskning i alle faser av virksomheten.

– Det digitale læringsmarkedet EdTech er i kraftig vekst. Forskningsbasert evaluering av medier rettet mot barn og digitale læringsmidler har en viktig plass i dette markedet. Fordelene med digitalisering driver veksten, men samfunnet bør ikke kaste kvalitetssikring «under bussen» i iveren etter modernisering, sier Kari Birgitte Melvær Wiig, forretningsutvikler i Validé TTO.

Innovasjonsselskapet Validé har bistått aktørene bak Wikit med etablering av et forskningsbasert selskap, som skal levere rådgivningstjenester som styrker den digitale utviklingen, til beste for barns læring.

– Slik vi ser det finnes det et marked for denne tjenesten, og det er helt nødvendig og gi kunnskapsbasert støtte til utdanningssektoren, kommuner og teknologiutviklere samt tilbydere av digitale læringsmidler, sier Wiig.